Baillaget kunne ikke fått en bedre start på sesongen. Samtidig sår spillernes restitusjonsvalg tvil om baillagets evne til å avle 24-timersutøveren.
Motstanderlaget ble i gårdagens batalje regelrett feid av banen av målhungrige spillere. Prima FC ga riktignok ikke baillaget hard motstand, men kampen utviklet seg til en god gjennomkjøring hvor mange fikk nedtegnet seg i målprotokollen. Spillerne skal ha ros for å holde fokus og for å stå høyt i samtlige spilleminutter.
Storseieren plasserer dermed baillaget på toppen av tabellen.
Det er ledelsens ansvar at positive opplevelser forvaltes riktig og omdannes til arbeidslyst for å oppnå flere gode resultater. Et godt resultat skal markeres, deretter analyseres, og så skal blikket rettes framover mot nye utfordringer.
Det står i læreboka.
Istedet å bli en slik positivitetsmarkør har storseieren fått en ekkel bismak av stivnet melis og søt eggekrem.
Poenget er ikke her en stabel lune wienerbrød, inntatt i god lagkameraderi for å markere gårdagens innsats. Det er derimot holdningene til den pålagte post-match-oppfølgingen vi snakker om.
Og de bakenforliggende årsakene til nevnte holdninger.
Når spillere velger å vifte bort spørsmål om hvorvidt søtbakst er riktig middel for å restitiuere såre ledd og muskler, viser det en holdning som uttryker at seieren er tatt på forskudd; «vi er bedre enn de andre», «gullpokalen er vår» eller «vi trenger ikke øve for å forbedre prestasjonene».
Slike holdninger har fått grobunn gjennom en ledelse som er slepphendt i synet på inntak og godt kosthold. Vi så det samme under alkoholskandalen i fjor, hvor ledelsen distanserte seg fra kjernen og søkte syndebukker i stedet for å gå en runde med sin egen rolle i fadesen.
Handlingsbevissthet krever holdningsskapende endringsarbeid. Her må ledelsen stå fram som de holdningsagenter de skal være. Man må tross alt feie for sin egen dør for å finne sotlaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar