Debutant fikk endelig medaljen

Debutant Erik kunne ikke møte på banketten grunnet heftig oppussing av hus. Nå er derimot kone og barn flyttet inn, og Erik mottok medalje etter cageballtrening tirsdag. Baillbloggen regner med at han har vært forutseende nok under oppussingen til å ha ryddet hedersplass i stua for denne og fremtidige trofeer.

Her er fjorårets toppscorer

Så langt har forfallet gått.

Knut skal aldri ta av medaljen

Fikk årets bronsemedalje på etterskudd etter tirsdagens hardøkt.

Den hardtarbeidende midtbaneeleganten kunne ikke være med på Bakklandet Baillags bankett lørdag.

Da gikk han også glipp av den rørende medaljeutdelingen. Etter tirsdagens cageballtrening ble også Knuts sesong kronet med en velfortjent bronsemedalje.

- Jeg skal aldri ta den av, er Knuts kommentar etter den spontane utdelingen i cageballhallen på Sluppen.

– Ganske ufint, egentlig

Ett av mange høydepunkter på Baillagets bankett, var den tradisjonsrike quizzen med Stian.
Og aldri før har temperaturen vært så høy under den årlige spørrekonkurransen.
Til slutt ble det Jens og Vegard som stakk av med seieren.
- Ganske suverent vel, kommenterer Vegard.

Til tross for en solid seier, startet det trått for duoen som feilet i et plankespørsmål om hopp.
Vegard hevdet hardnakket at Jens Weissflog ga publikum fingeren under et treningshopp i Kollen, mens de andre lagene, korrekt nok, svarte at hendelsen skjedde i konkurranse i 90-metersbakken.
- Jeg er hundre prosent sikker på at jeg har rett, ropte Vegard og knuste et vinglass i sinne, da han ikke fikk poeng for svaret. Han har ikke beklaget hendelsen i ettertid, og klager heller på sine motspillere, som han mener opptrådte dårlig før det siste spørsmål i quizzen.
- Mye syting om storoppgave tilslutt for å ha sjanse til å slå oss? «Minst seks poeng på siste oppgaven!». Ganske ufint, egentlig, sier Vegard.

Ubeskjedent nok kommenterer han årsaken til den store seieren til seg selv og Jens på denne måten:
- Godt kunnskapsnivå over tid.

Men den gjeve pris-kubben quizzmaster Stian overrakte etter seieren, tok ikke Vegard seg bryet med å bevare.
- Gjenglemt! Sier vel også mye om min måte å ta vare på priser på.

- Den knakk av seg selv

Den store skandalen og snakkisen etter Baillagets årlige bankett, var bajass-prisen som knakk i to.
Prismottaker Vegard uttrykte sorg etter hendelsen klokka 04.52 på Baillbloggen, og snakker nå ut om hendelsen i et eksklusivt sms-intervju dagen etter dramaet.
Det var i en hasardiøs taxitur fra Sjøveien til Sentralbadet at prisen knakk.
- Den knakk lett, sier manageren.
Når vi ber ham utdype årsakene til knekken, svarer han:
-Den knakk av seg selv i lomma!
- Lå den i jakkelomma?
- Stemmer. Bajass-aktig nok, vedgår Vegard.
Han utelukker ikke at han, som urutinert prismottaker, kan ha oppbevart prisen feil.
- Dette er min første pris. Så det er kanskje noe der ja?
I tillegg til å sørge over den knekte prisen, har manageren (og snart spiller igjen!) brukt dagen etter banketten til å redigere Baillbloggen.
- Se! Jeg har redigert ned de digre bildene nå!

Bajassprisen er ødelagt

Knakk i to under taxituren hjem.

Prisen, som forestiller en håndballspiller på en slags steinblokk, tålte ikke den hasardiøse drosjeturen fra Sjøveien til Sentralbadet.

Nå er Vegard bare lei seg. I den samme taxien satt også Knut og Kenneth.

Jentene elsker baillaget

- Dere bør invitere litt flere jenter neste år, sier Stina.

De kvinnelige represantene på årets bankett kan ikke få skamrost arrangementet nok.

- Det har vært helt fantastisk, sier Stina.

- Alle har vært flinke til å rydde og sette på plass i vaskemaskina, mener Karen.

Her er neste års spisser

- Neste år kjører vi 3-0-3, sier Martin bråkjekt.
- Så kjører vi Pål, Arne og Jalla baki der, så kan resten slappe av på sida, sier Kenneth.

- Det er ikke quiz som er viktig

Årets spiller Martin depper ikke over klar sisteplass i Stians quiz.

Må dra tomhendt hjem

- Jeg føler en tomhet, sier Audun som for første gang ble uten pris på Baillbanketten.
- Han har ikke gjort seg bort heller da, iler Jens støttende til.

Tilsynelatende forsoning

Under Bakklandet Baillags store bankett var det uunngåelig at de to kamphanene Erik og Stian måtte møtes ansikt til ansikt.
(for nye lesere: sjekk saken "langer ut mot ledelsen" på bloggen)
Under utdeling av bronsjemedaljene: Erik i kraft av å være daglig leder, delte ut, Stian, som alle andre, ble etterhvert ropt opp for å motta: Lufta var høyspent!
Begge bevarte fatningen under utdelingen.
Men ingen sa et ord.
To steinansikt.
Bailbloggen følger dramaet videre!

Årets spiller!!

Martin! Årets toppskårer ble jaggu også årets spiller, fullt fortjent med overlegne åtte stemmer!
- Æ e rørt, sier årets spiller.
-Tale, spør folket.
- Æ får itj fram et ord, sier Martin.
- E det nånn som bynne å bli full, roper Stian.
Ingen grunn til å unnlate å nevne at også Jens og Audun fikk hver sine to velfortjente stemmer til stor applaus!

Blogger fikk pris!!

Blogger Eirik fikk fortjent heder og ære for sine spalter På sidelinja og På målstreken under Baillagets årlige bankett. Med sin skarpe penn og haukeblikk fra Oslo har han avkledd og utfordret Baillaget i krevende situasjoner og vært en sentral del av årets suksesstropp. Eirik deler prisen med Jens og Pål, som også fikk to stemmer.

Årets bajass!!

- Angrer litt på at jeg stemte på meg selv!
Sa Vegard etter å ha fått bajass-prisen totalt overlegent med seks stemmer.

-Husker at Vegard nevnte seg selv flest ganger i kampreferatet etter en kamp Martin skåra seks mål i. Det er bajass! skrålte Kenneth i jubelseremonien.

- Litt rørt, sier Vegard etter å ha summet seg.

Årets bajass? Stor spenning!

- Ikke mange forskjellig forslag. Fire forskjellige nominasjoner, sier Erik.
- Både med og uten begrunnelser. Savner begrunnelser.
- Noen overraskende forslag?
- Ja. Kan nevne blogger Eirik som aldri har vært med på laget.
Her blander Håvard seg inn:
- Neste år kan begrunnelsene leses opp, så stemmer vi.
Erik svarer:
-Ja, neste år gjør vi kanskje om mye på prisene.
Erik fortsetter, etter å ha klappet seg på magen etter en større treretters middag:
-Jeg er helt ferdig!

Sitronterte på vei - Bankett!

-Lurer på om det ble for mye sukker?

Årets toppskårer!!

- Æ kunna itj gjort det her uten medspilleran mine. Takk Jens!

Årets tilrettelegger!!

-Æ vart det i fjor å!

Live fra festen II

Sufjan? Vi har køvra kelly family for eksempel!

Live fra festen

"forhåpentligvis har vi ikke manager neste år..."  -  Håvard

Kunsten å kommunikere

Hvor ble det av flytsonen?

Bakklandet Baillag havnet igjen i toppen fordi de har våget å forbli trofaste mot sine ideer og verdier over tid, og fordi de har vært forbasket flinke til å velge ut hvilke spillere de skal hente, og maktet å foredle dem.

Ja, Baillaget havnet igjen i toppen fordi de allerede dagen etter at de feiret fjorårets bronsemedalje evnet å se framover. Det høres mulig enkelt ut, men er ikke desto mindre imponerende av en klubb og et miljø som har oppnådd noe de har strevet lenge og hardt for å fremdrive.

Det er derfor vi med overraskelse og ikke skjult tristhet konstaterer uroen som preger dagene kort tid etter sessongavslutningen 2012. Det skytes fremdeles fra hofta, men skruballer og varme klemmer er nå erstattet av surmaget oppgulp.

Vi gnir oss hardt i øynene og spør oss selv; hva er det som foregår!? Er vi i ferd med å miste grepet?

Noen må vitterlig skylle ansiktet i kaldt vann og vaske munnen grundig med såpe. Men fremfor alt; finne fram noen gamle notater fra grunnfag psykololgi.

Vi tillater oss å rette en pedagogisk pekefinger mot de stridende parter, med følgende tips: k-o-m-m-u-n-i-k-a-s-j-o-n.

Klassisk teori viser at kommunikasjonsprosesser oftere er en toveisprosess enn en enveisprosess, fordi det foregår gjensidige tilbakemeldinger og gjensidige tolkninger i et sosialt samspill. Ved mottakerens oppfattelse eller forståelse av budskapet vil det i praksis ligge en fare for feiloppfatning av senderens mening. Toveisprosessen gjør det mulig for den opprinnelige senderen til å korrigere feiloppfatning. Budskapet sendes frem og tilbake til en får en felles forståelse om hva det dreier seg om.

Formidlingen av budskap vil imidlitertid kunne forstyrres av ulike forhold. På fagspråket kalles dette støy.

Her ligger nøkkelen til Baillagets fastlåste dør.

At det durer en konstant støvsuger i Baillagets organisasjonkultur og samarbeidsrutiner er intet mindre enn åpenbart. Og vi har ikke gjort annet enn å finne fram hørsesvern.

Så hos hvem ligger så ansvaret? Og er tiden nå inne for skyllebøtter?

Nei, her må alle gå i seg selv og ta inn over seg sitt felles ansvar, for igjen å etablere kanaler for god formidling, og fjerne hindringer for vår daglige samhandling. Vi forventer at involverte parter rydder opp, slik at vi finner tilbake til flytsonen.

Ingen er tjent med skittkasting via tredje-parter.

Men bare ved å vise respekt for seg selv og den andre, skille fakta fra antakelser, være bevisst på egne verdier og tydelig på egne grenser, kan vi framprodusere ønskede vinn-vinn-løsninger.

Vi trenger inspirasjon til konstruktiv, løsningsorientert tenkning og konkret, fruktbar handling.

Men mest av alt må vi lære å prate igjen. Vi må lære å snakke sammen. Og vi må gjøre det sammen.

Vi må lære å snakke sammen, sammen.

Langer ut mot ledelsen

Tidligere toppskårer Stian tar et sviende oppgjør med bedriftskulturen i Bakklandet Baillag, mens daglig leder Erik nekter å ta kritikk.
Det er åpen krig i den tidligere så harmoniske klubben.

- Kor e HMS-en!? spør Stian som har tilbragt 2012-sesongen på sidelinja med skade.

Etter en vellykket sesong med tredjeplass på tabellen er det tid for oppvask i klubben som sett fra utsiden kan virke som en suksess både sportslig og sosialt. Vi møter toppskårer Stian i sene nattetimer på den dekadente nattklubben Blæst, og han tegner et helt annet bilde av den sportslige ledelsen i klubben.

Etter en lei ryggskade har den tidligere toppskåreren tilbragt sesongen inn og ut av sykestua, og han opplever et totalt fravær av oppfølging fra ledelsen.

- Jeg blir ikke informert om noe. Dialogen med ledelsen vil jeg beskrive som trøblete og konfliktfull. Vi snakker med hverandre, men ikke med hverandre.

Stian har også merket seg at ledelsen har satt en stopper for nye spillere til troppen, selv gamle storspillere med bakgrunn fra Tiller.

- Eggen ville sagt velkommen til nye spillere. Nå virker det som at Brakka er stengt. Folkeligheten er borte. Jeg er sjokkert.

Mest av alt er Stian skuffet over oppfølgingen fra hele klubben.
- Jeg møter tidligere lagkamerater på byen, men får ingen support. Og her snakker vi om en toppskårer! Fremstill meg gjerne som arrogant.

Manager Vegard ilte til Blæst da han fikk høre om bruduljene, i håp om å slukke brannen før den nådde offentligheten.
- Jeg har kanskje forsømt oppgavene mine, sier manageren som likevel ikke legger seg flat.

- Min manager-rolle innbefatter å ta hånd om spillet på banen. Personalansvaret skal daglig leder Erik ta hånd om. Det er en tydelig fordeling.


Daglig leder Erik mener ledelsen har gjort det de kunne for å følge opp Stian, og vil ikke ta kritikk.
- Stian kan ta sæ en bolle! åpner han friskt når han får høre om utspillet.

- Jeg har sendt flere sms-er til Stian for å høre hvordan det går med kroppen, og snakket med ham om det hver gang vi har møttes på byen. Lagledelsen har jo egentlig prøvd å pushe Stian for å få svar på om han tenker på comeback eller ikke. Han får også innkalling til alle treninger og kamper, forsvarer Erik seg.

Den daglige lederen mener Stian selv kunne møtt opp på kamper for å pleie forholdet til laget, og har en teori om hvorfor utblåsningen kommer nå som Øystein har passert Stian på lista over tidenes toppskårer på Bakklandet Baillag.

- Jeg tror litt av frustrasjonen bunner i at han ikke lengre er all-time toppskårer. Men det burde jo egentig bare være en inspirasjon for å komme seg tilbake i spill.

Stemningen er i høyspenn foran Baillagets årlige bankett der både Erik og Stian har meldt interesse for å delta.
- Det kan bli slossing, advarer Erik.

Bronsegliset!

Bakklandet Baillag - Hissi 2-7 (0-2): Baillaget sikret seg årets bronsemedaljer allerede før kampen mot seriemester Hissi.


Siden Coca-Cola ikke møtte opp til sin kamp mot Rambøll, hadde de heller aldri muligheten til å ta igjen Bakklandet Baillag i siste serierunde.

Det betyr at de oransje ender på tredjeplass i sin første sesong i 4. divisjon.

Om det kvalifiserer til nytt opprykk, gjenstår å se.

- Det synes jeg var på sin plass, er førstereisgutt Knuts kommentar til tredjeplassen.

Kunne tatt gull

Før kampen hadde Baillaget også muligheten til både sølv- og gullmedaljer, men det ble tidlig klart at denne kampen neppe ville ende med trettenmålsseier, som var forutsetningen for å bli seriemestere.

Daglig leder og gründer Erik er ikke helt fornøyd med bronsemedaljer.

- Jeg er litt skuffa, siden vi lå så godt an. Mest irriterende var nytt tap mot Dynamo og uavgjortkampen mot Rambøll. Hadde vi vunnet begge de to kampene, hadde tittelen vært vår, sier Erik.

Sisteskanse Audun er hakket mer positiv.

- Akseptabelt. Synes vi har gjort en kjempesesong. Trolig den beste årgangen så langt. Med kapteinen tilbake på banen neste år, blir det enda bedre, mener Audun.

Vegard med absurd comeback

Selv om Bakklandet Baillag hang bra med også i kampen mot årets ganske suverene seriemestere, er det spesielt tre litt pussige øyeblikk som vil stå igjen som beholdningen etter kampen.

Først var det spissreserve Arne som markerte seg. Han stjal først et innbytte fra Martin før han ikke lenge etter presenterte seg foran mål.

Reduseringen til 1-6 var en klassisk måltjuv verdig, ikke minst kommentaren etterpå.

- Hva var det jeg sa, gutta?

En gang i mellom 1-6-målet og Eriks 2-7-mål, lurte også manager Vegard seg utpå banen.

Han dro Jens' drakt over regnjakka og ropte til seg Håvard for et kjapt bytte. Den korsbåndsopererte rakk også en avslutning på mål det knappe minuttet han fikk på banen, men tåblesen med venstrefoten var ikke i nærheten av å true keeperen.

- Jeg skulle ha avtalt med ham på forhånd, var den spede unnskyldningen til det svake skuddet.

- Det så ut som du kom rett fra gamlehjemmet, mente Erik.

Vil droppe friidretten

Erik sto selv kanskje for kveldens prestasjon, da han rett fra avspark etter 1-7-målet dundret ballen i mål fra midtbanen.

Da var det duket for den klassiske vuggefeiringen, og ingen oransje klarte å holde gledestårene tilbake, til ære for den nybakte pappaen.

Etterpå ble bronsen feiret og banketten avtalt. Jens hadde en spesiell oppfordring i den anledning.

- Vi dropper friidretten i år. Så artig var det ikke. Og så ble det så travelt med å lage mat. Jeg tror maten blir mye bedre om vi dropper det friidrettsopplegget først.

Bakklandet Baillag - Hissi 2-7: 0-1, 0-2, 0-3, 0-4, 0-5, 0-6, 1-6 Arne (Knut Magne), 1-7, 2-7 Erik L (Martin).

Kan fortsatt avgjøre på egen hånd

Bakklandet Baillag - Coca Cola 4-10 (0-5): Veien til gullet virker lang etter sesongens andre tap, men Baillaget tar likevel sin første tittel med storseier mot Hissi i siste kamp.

Da må de oransje vinne med tretten mål. Med tap kan sesongen ende i fjerdeplass.

Det avhenger av hvordan Coca Cola gjør det i sin siste kamp mot Rambøll. Begge kampene spilles mandag 8. oktober kl. 19.20.

Med seier er Bakklandet Baillag uansett sikret seriesølv.

Kampen mot de sukkertørste Coca Cola-spillerne kan glemmes med en gang. Etter årets verste omgang og en ok økt etter pause, ble det hele 10-4 målprotokollen.

Bakklandet Baillag - Coca Cola 4-10 (0-5): 0-1, 0-2, 0-3, 0-4, 0-5, 1-5 Martin (Jens), 1-6, 1-7, 2-7 Martin (Knut), 2-8, 2-9, 3-9 Kenneth (Pål), 3-10, 4-10 Martin (Håvard).

Rødtopp så rødt og må stå over

Kromtapp Erik går glipp av kveldens uhyre viktige kamp mot Coca-Cola. 

En av Bakklandet Baillags store kontinuitetsbærere ble for ivrig ved ikke færre enn to anledninger da Baillaget møtte Gudd One FG sist søndag.

Det var vel aldri noen tvil om at de tre poengene til slutt ville ende opp hos de oransje, men det må være lov å påstå at i hvert fall de på benken ble litt nervøse da Bakklandet måtte spille over halve 2. omgang seks mot sju.

Erik forteller selv hva som skjedde:

- Vel. Det første gule kortet syns æ va strengt, da prøvd æ å kast mæ etter en ball og bomma på både ball og spiller, men han filma som en italiener, og æ fikk gult.

- Det andre e forsåvidt greit, æ sparke ned en motspiller  på vei mot en stor målsjanse. Tar en for laget med andre ord. Håpa at dommern sku vær litt mer tilbakeholden med kortet der, i og med at æ nettopp hadd fått gult, men men. Greit med rødt når æ no alt hadd gult. Oppsummert: Første va ikke gult, andre va det, men da hadd æ jo et gult fra før.

- Hvordan blir det å se kveldens kamp fra sidelinja?

- Det bli dritfett! Stille som assisterende trener/fotograf/videograf. Med sixpence!

Til slutt avslører Erik en hemmelighet som vitner om et kraftig bankende Bakklandet-hjerte. Han vurderte nemlig å forlate Eberg da dommeren viste ham det røde kortet, men ble igjen etter å ha tenkt seg om:

- Vurdert å dra hjem rett etterpå da, men sjekka livescoren på TV2-appen og så at Spurs lå under mot QPR og valgt heller å støtt et bedre lag denne kvelden.

Seier for heroisk seksmannsbaillag

Bakklandet Baillag – Gudd One FG 4-2 (3-1): Meget viktig seier etter å ha spilt med én mann mindre en halv omgang.

Det var en litt betuttet manager Vegard som ankom Eberg et kvarter for sent til den første av høstens tre «seriefinaler».

Hans kjære Liverpool hadde akkurat blitt frastjålet tre poeng mot Manchester United, og trenertalentet var svært skuffet.

- Jeg måtte ha litt tid for meg selv, sa han til lagkameratene, som lurte på hvor i huleste det ble av dagens lagoppstilling.

- Alle kan ikke starte, påpekte Håvard korrekt da sekundene tikket ubønnhørlig mot kampstart.

Audun imponerte

Trenerens mugne humør så ikke ut til å påvirke tente Baillaget-spillere, som må ha spilt en av sine beste kamper i år.

Motstanderen var nemlig av de bedre Bakklandet har møtt, og etter 4-2-seier, attpåtil med rødt kort på Erik midtveis i 2. omgang, runget klappsalvene igjen på Ebergsletta.

- Dette må være en av de beste kampene Audun har spilt, mente utviste Erik, og Håvard fulgte opp.

- Vi hadde vært mye dårligere, men RBK og Norge kunne hatt bruk for at han satset på fotballen, mente han.

Martin imponerte

Han var også imponert over spiss og tremålsscorer Martin.

- Beste møtende spissen som spiller uten lønn i Trondheim!

Også benken til Gudd One var tydelig imponert over Bakklandet Baillags eminente møtende spiss og storscorer.

- Han er god han der altså, uttalte de i kor da de de skjønte at seieren glapp mot slutten av kampen. 

Selv var ikke Martin like godt fornøyd med egen innsats.

- Jeg har knapt pust, og får ikke til så mye i dag, mente han, da han omsider måtte bytte ut et par ørsmå minutter før slutt, etter å ha løpt utrettelig og plaget Gudd Ones etter hvert misfornøyde forsvarere.

Pussig gult kort

Nå er Bakklandet Baillag for alvor med i kampen om årets seriemestertittel, og fortsatt kan de oransje avgjøre på egen hånd.

Dessuten kan det i årets to siste kamper være bra å ta med seg en moral som aldri har vært bedre.

Gudd Ones spillere irriterte seg kraftig over dommeren utover i kampen, men ingen av de oransje lot seg lure til munnkrig. En av de rosa pådro seg et smått absurd kort allerede i 1. omgang, da han etterlyste gule kort etter Baillagets tøffe, men rettferdige taklinger.

- Noe gulkort snart da, dommer?

- Her har du kortet ditt, kvitterte dommeren, og løftet det gule kortet over hodet.

For ordens skyld: Vegard er bare medlem av kriserammede Liverpools skandinaviske supporterklubb, og har ingen planer om å bytte ut Eberg med Anfield.

Bakklandet Baillag – Gudd One FG 4-2 (3-1): 1-0 Martin (Knut), 2-0 Martin (Kenneth), 2-1, 3-1 Jens (Knut), 3-2, 4-2 Martin (Kenneth), Erik rødt kort.  

Baillaget trente denne uka

Åtte spillere møtte opp da Bakklandet Baillag gjennomførte en trening sist mandag.

De åtte var Erik, Arne, Håvard, Øystein, Knut Magne, Kenneth og Jens. Og Morten, som er på prøvespill denne høsten.

På sidelinja sto dessuten manager Vegard og skrek ut sine sedvanlige formaninger.

«Bra, Jens!», «Den må du sette, Arne!» og «Kom igjen nå da!» var utsagn som gikk igjen.

Ellers var stemninga god.

Det ble avtalt ny trening førstkommende mandag.

Tre kamper igjen

Tirsdag trakk Deloitte seg fra serien, og dermed blir høstsesongen for Baillaget noe kortere, men kun med toppkamper.

Etter at Deloitte trakk seg, står Baillaget igjen med oppgjørene mot Gudd One FC, Coca-Cola og HiSSI. Alle tre lagene ligger per dags dato bak de oransje på tabellen, men må regnes for å være de største utfordrerne til ligaseieren.

Første lag ut er Gudd One FC, som ligger poenget bak med like mange kamper spilt. Coca-Cola har spilt tre kamper mindre enn oss, og ligger 7 poeng bak. De har altså mulighet til å gå forbi med full pott. Siste kamp blir mot HiSSI som er 9 poeng bak, med 4 kamper til gode. Coca-Cola og HiSSI har også til gode å møte hverandre.

Trenerteamet til BBL oppfordrer spillerne til å møte opp på treninger utover høsten for å endelig sikre en ligaseier!

En fin dag for fotball

Bakklandet Baillag - Trondheim Kommune 10 - 8 (6 - 5): Eberg lå innbydende badet i ettermiddagssolen da Bakklandet Baillag tok fatt på andre halvdel av sesongen, med en vel uthvilt og spillesugen tropp. Alt lå dermed til rette for en fin fotballkamp.

At det var en stund siden siste kamp kom til syne da Arne og Knut møtte opp før kamp. Ingen av de hadde funnet drakten etter den lange pausen. Det skal sies at Arne hadde funnet shorten sin, men resten av kampkostymet bestod av en nederlands landslagsdrakt og en rød og en blå strømpe. Knut derimot, for tiden mellom bopæler, stilte i oransje indiebandskjorte, brun shorts og mørkeblå strømper.






På grunn av det plutselige sommerværet i Trondheim, måtte Arne også ta sine forhåndsregler; solkrem på toppen av hodet er viktig i følge Arne selv. Man blir nemlig fort brent på toppen når man løper rundt i steikende sol uten hårmanke á lá Walderama.

Kampen startet som ofte før, med et kjapt mål til Baillaget. Jens avsluttet et angrep ut av læreboka til 1-0. Kommunen slo derimot raskt tilbake til 1-1, før Erik L satte et frispark til venstre for keeper og med det sendte de oransje tilbake i ledelsen. Deretter var det duket for Martin slik vi husker fra de første kampene på vårsesongen. To mål og ledelsen føltes tryggere, men som så ofte før tettet motstanderen luken og til pause ledet Bakklandet kun med ett mål, 6-5.

Første omgang ble spilt mot sola, og spillerne var jevnt over enige om at dette var noe av grunnen til den lille kollapsen. Men nå skulle kommunen få smake, i andre omgang hadde vi nemlig sola i ryggen!

Og det startet bra, og man hadde snart opparbeidet seg en tremåls ledelse igjen, etter mål av Arne og Martin. Denne gangen kom derimot ikke kommunen, for anledningen i grønne overtrekksvester, mer enn et mål nærmere. Kampen endte 10-8.

Under kampen ble det overhørt enkelte utspill på og rundt banen.

I første omgang blir en motspiller fair taklet skulder mot skulder av Jens, men mener at det er frispark. Fra innbytterbenken påpeker vi at det var en fair skulder mot skulder, hvorpå motspilleren responderer:
- Mer arm mot skulder! Bruk brillan dine!
Det hører med til historien at ingen av innbytterne eller tilskuerne på dette tidspunkt hadde briller på.

Etter en takling fra Erik på en motspiller, mente denne at det skulle vært frispark. Dialogen med dommer gikk noe slikt:
- Frispark, dommer!
- Nei, det der e itj frispark. Han e på ballen.
- Æ kjenne jo at han sparke te mæ!
- Jo, men det e itj basketball vi spille.

Midt i spillets gang tar dommeren seg tid til å spørre Arne følgende:
- E det for å hold orden på høyre og venstre fot at du har forskjellig farge på sokkan?

For øvrig er det mulig at Baillaget satte ny tilskuerrekord denne mandagen. Hele tre supportere av de oransje hadde møtt opp, nemlig Anette, Susann og superblogger Eirik. Skal man tro Susanns oppsummering av kampen, må det ha vært en fornøyelse:
- Det va jo nesten som håndball det her. Syns det e artig at det blei så mange mål, og at Baillaget vant, selvfølgelig.


Bakklandet Baillag - Trondheim Kommune 10 - 8 (6 - 5):  1-0 Jens (Kenneth), 1-1, 2-1 Erik L (Martin), 3-1 Martin (Audun), 4-1 Martin (Jens), 4-2, 4-3, 4-4, 5-4 Erik L (Martin), 5-5, 6-5 Martin (Øystein), 7-5 Arne (Martin), 8-5 Martin (Kenneth), 8-6, 9-6 Jens (Martin), 9-7, 10-7 Kenneth (Øystein), 10-8.

I sommer har jeg ledd av Norge rundt-reportasjen fra basse-VM i 1986

At Martins pappa Svend Didrichsen vant, klarte ikke eks.-spiller Ståles stefar å få med, men resten av det fire minutter lange innslaget fra Øya stadion i 1986 er utelukkende gull.

På bildet ser dere Jarle Olsen, som engasjert, men noe mislykket demonstrerer bassesporten. Når han forklarer reglene litt senere i reportasjen, trår han ikke feil en eneste gang. Det gjør ikke legenden i bakgrunnen etter ca. ett minutt heller. Trolig var han bare på vei til Café 3b eller Bajazzo, og basse-VM ble tilfeldigvis arrangert på hans faste rute inn til byen.

Se selv her: http://www.youtube.com/watch?v=8omHttAcmg0

Vegard

Men er det ikke...?!

Jo da, du ser riktig!

Baillbloggens utsendte, på vei til Meny på Solsiden, fikk tatt et kjapt bilde gjennom bilruta av et uventet syn: Manager Vegard jublende i Charlie Adam-drakten!
Vi slo på tråden for å få rede på hva som er i gjære.

- Dette er symbolsk for meg, sier manageren.
Som viden kjent pådro Vegard seg en lei kneskade i vinter, da han - iført fersk Charlie Adam-drakt - dro en kroppsfinte som fintet ut både motspillere og egen fysikk. Nå har han altså våget å ikle seg den skjebnesvangre drakten påny.
- Jeg så i kurva, og den lyste mot meg, forklarer managern.
- Charlie Adam-drakta! Jeg har en forbannelse å bryte, fortsetter han med innbitt stemme.
- Dette er andre gang jeg bruker drakten. Frykten for nye skader ligger selvsagt i bakhodet, men når jeg nå tør å konfrontere frykten ved å ta på meg denne drakta, føler jeg at hell og lykke vil være med meg fremover, forteller den fryktløse manageren.
- Modig gjort!
- Takk for det. Det er både gledelig og rørende å høre.
Og nå viser det seg at forbannelsen kan være brutt. Vegard har gjennomført flere egentreninger med den mytiske Charlie Adam-drakta, og fremgangen er markant.
- Jeg tror dette kan være starten på en god rehabilitering som ender i et strålende comeback, avslutter Vegard som tror det er mer realistisk enn noen gang å være tilbake i god tid til sesongstart våren 2013.

Sånn kan du følge Martin i Styrkeprøven

Baillagets stjernespiss ignorerer smertene og tråkker av gårde lørdag morgen klokken 08.03.

Deltakelsen i sykkelrittet mellom Trondheim og Oslo hang i en tynn tråd da Martin pådro seg en stygg skade i tærne i nest siste kamp før sommerferien.

- Hvis Styrkeprøven ryker nå, da..., sa Martin og var tydelig irritert på synderen.

Nå er den lite delikate skaden leget såpass at han stiller til start i kraftanstrengelsen på sykkel mellom Trondheim og Oslo.

- Foten er fremdeles litt vond, men den er bedre å sykle med enn å gå på, skriver Martin i en sms fredag formiddag.

Du kan følge startnummer 1025 underveis med oppdateringer på sms.

Send "STYRKEPROVEN SMS 1025" til 2201 og du vil motta meldinger om hvordan det går med Martin.

Det koster 4,- kroner pr. sms.

- Målet er å trille i mål i løpet av 17 timer, sier Martin som deltar for sykkelklubben CK Victoria.

PS: Hans far og tidligere RBK-stjerne Svend har deltatt i Styrkeprøven nærmere ti ganger, og har en personlig rekord på godt under 17 timer.

Takket mamma og pappa etter storkamp

Bakklandet Baillag - Nidaroskameratene 10-3 (4-1): Endelig ble det kalassifre. Det kan Bakklandet Baillag takke Jens' foreldre for.

EBERG: Jens var nest sist på ballen på åtte av målene og scoret det viktige 3-1-målet i 1. omgang.

-  Det føltes bra i dag. Spillet fløt godt hele veien. Spesielt samarbeidet med Kenneth, sier han.

Etter kampen var det en tydelig rørt Jens som benyttet anledningen til å takke sine foreldre.

- Jeg vil takke mamma og pappa for at de har gitt meg muligheten til dette. De er nok veldig stolte nå, sier midtbanestjernen fra Spillum like utenfor Namsos.

Selvsikker storscorer
Kenneth, som scoret hele seks mål i 10-3-seieren, var i motsetning til Jens mindre beskjeden på vegne av egne prestasjoner etter kampen.

- Jeg vil takke meg selv for at jeg klarte dette, sier Kenneth, også han fra Namdalen.

Selv om Nidaroskameratene yppet seg med 1-1, 4-2 og 5-3, føltes seieren aldri truet på Eberg søndag kveld. Særlig ikke da Jens traff med alt i 2. omgang.

Nordtrønderen hadde målgivende pasning på fem mål på rad etter hvilen!

Lånte Brandhaug
Med seieren kan Bakklandet Baillag ta ferie helt i toppen av den tøffe 4. divisjonsligaen - i sin første sesong på det høye nivået.

Kampen mot Nidaroskameratene bød i tillegg til fin sommerform på lagets nordtrøndere på Knuts første Baillaget-mål, nærmest prikkfri kamp (på tross av rusten oppvarming) av keeperreserve Erik og gjesteopptreden fra en Brandhaug.

Det ble hvisket en del om at Ronny er bror av Rosenborg-legenden, men rett før avspark ble misforståelsen oppklart; Ronny er Sverres nevø.

Bakklandet Baillag - Nidaroskameratene 10-3 (4-1): 1-0 Kenneth (Jens), 1-1, 2-1 Knut (Jens), 3-1 Jens (Øystein), 4-1 Kenneth (Øystein), 4-2, 5-2 Kenneth (Jens), 5-3, 6-3 Knut (Jens), 7-3 Kenneth (Jens), 8-3 Øystein (Jens), 9-3 Kenneth (Jens), 10-3 Kenneth (Jens).

Tilskuere: 1 (Se egen sak litt senere)

Lekte med landslagskeeperen

Bakklandet Baillag - Hveita United 4-2 (1-1): Steinar Sørlie har ti kamper for Norges U21-landslag. Snart 20 år etter glansdagene måtte han se fire baller bak seg i kampen mot Bakklandet Baillag på Eberg. Og hvilke perler!

- Denne keeperduellen vant Audun lett!

- Fy faen for en keeper vi har!

- I dag var du sykt god, Audun!

Komplimentene haglet til en alltid beskjeden keeper etter kampslutt.

Alle roste alle
Han var ikke den eneste som fikk ros etter seieren mot hardt kjempende Hveita-spillere, og det som ble betegnet som tidenes prestasjon av Bakklandet Baillag:

Erik L. om Kenneth: - Nå har du finnet tilbake til touchen!

Arne om Knut: - Og du var liksom ikke i god form?!

Håvard om de fire bakerste: - Synes spesielt Erik, Erik, Arne og Audun kjemper oss så tette bak at det omtrent umulig å score.

Knut om Erik L.: - Jævlig bra spilt, Erik!

Erik L. om Erik D.: - Ro og tacklingsstyrke!

Vegard om Håvard: - Veldig bra jobbet i dag!

Håvard om Øystein, Martin og Kenneth: - Framme har vi Øystein, Martin og Kenneth som får mye ut av lite.

Erik L. om Arne: - Arne med kontroll og autoritet.

Håvard om Knut: - En liten luring.

Knut om Håvard: - Bra pasning, Håvard!

Erik L. om Øystein: - Roen sjøl, og for et mål!

Erik L. om Martin: - Holder tre av deres spillere i sjakk store deler av kampen!

Øystein om Arne: - I dag spilte Arne en jævlig bra kamp!

Sånn kunne vi fortsatt lenge. Stemningen etter Bakklandets fjerde seier var uvanlig god. Dette ble nemlig en seier for historiebøkene.

Fant tilbake touchen
Som vanlig åpnet de oransje best. Om enn bare i målprotokollen. Det ble skapt en del sjanser imot de første minuttene, men bakerst sto Audun som den levende veggen han er.

Det var likevel svært forløsende da Erik L. fra sin tilbaketrukne midtbaneposisjon avanserte flere meter alene, før han satte ballen utagbart i nettet bak den falne stjernen i Hveita Uniteds mål.

Feiringen var også lekker. Debutant Knut la seg pent til rette oppå målscoreren som hadde falt i skuddøyeblikket.

Hveita snudde kampen, og på stillingen 2-1 til de røde, var de ikke mange nøytrale på Eberg som trodde mye på tre oransje poeng. Det må spillerne ha gjort. Nå fulgte nemlig noen av de vakreste minuttene i Bakklandet Baillags historie:

* 2-2-scoringen var like etterlengtet som den var frekk. Kenneth har slitt med avslutningene i år, men måten han lekkert chippet ballen forbi en utrusende Hveita-målvakt på, må ha vært svært ubehagelig for den gamle storkeeperen.

* 3-2-målet kom etter hurtig, presist og kontant angrepsspill. Knut hadde rom på sin høyreside, og kunne avansert mot mål alene, men valgte å spille en lekker innsidepasning over på motsatt side. Der sto Øystein klar med sin velkjente venstrelegge og Sørlie i målet kunne bare høre suset av ballen.

* Etter stort Hveita-press mot slutten, og det som må ha vært flere minutter på overtid, ble kampen avgjort. Helt alene med Hveita-keeperen valgte Kenneth igjen å plukke frem sin velkjente avslutningsteknikk. Isteden for å finte ut keeperen skjøt han med utsiden av høyrefoten, på direkten, og det sto 4-2.

4-2! Mot sterke Hveita United, med en gammel Rosenborg-keeper i mål. Det er sånn helter skapes.

PS: Martin fikk seg en real trøkk mot en av Hveitas stoppere, og klagde på smerter i tærne.

 - Her har det gått et par tær, det er sikkert, var kommentaren hans på sidelinja, før han begrenset seg litt senere.

- Tror det skal gå bra. De er nok ikke brukket.

PS2: Arne pådro seg gult kort for en klassisk "professional foul" i sluttminuttene.

Bakklandet Baillag - Hveita United 4-2 (1-1): 1-0 Erik L. (Knut), 1-1, 1-2, 2-2 Kenneth (Arne), 3-2 Øystein (Knut), 4-2 Kenneth (Knut).

Fotløs, ikke hodeløs

Lik blinde som får forsterket hørsel, har manager Vegard vist en forbløffende fotballforståelse etter kneoperasjonen. Søndag kronet med en velfortjent seier i tøff match. 

- Kampen må være ferdig, klokka er halv ni!

Manager Vegards rop gjaller ut over hele Ebergsletta når Bakklandet Baillag leder 4-2 mot Hveita United, og alle, utenom dommeren, ser på klokka. Men selv en fotballdommer (lenge mistenkt for å ha glemt av både røde og gule kort hjemme) må bøye seg for tidslovene, til tross for at han prøver seg med at det er fire minutter igjen. To minutter senere hever Bakklandet Baillags spillere nevene i været. 

Et fyldig kampreferat følger senere, men det er ikke avslørende å si at innsatsen, tenninga og prestasjonene fra Bakklandet Baillags spillere var på et langt høyere nivå enn tidligere. Kan årets andre treningsrunde - den første med manageren tilstede - ha gjort utslaget? Baillbloggen kjempet seg frem og huket tak i den populære manageren Vegard for en prat rett etter kampslutt, en manager som nok en gang imponerte med taktiske disposisjoner underveis og i pausen. 

- Tidenes lengste bedriftskamp, åpner et lettet manager. 

- Ja, det var meg, bekrefter han, etter spørsmål om opphavet til det ekstremt volumhøye hintet til dommeren om at klokka passerte halv ni. Det Baillbloggen lurer mest på er bakgrunnen for den selsomme seansen der manageren, midt på Eberg, rett før kampstart, åpnet beltet, kneppet opp bukseknappen, trakk ned glidelåsen og lot buksa følge med. 

- Strippinga var ganske spontan, forklarer Vegard som lot Baillag-spillerne se operasjonssårene etter en vellykket (! Baillbloggen kommer med mer om dette) kneoperasjon, grunnet en mislykket finte i sesongoppkjøringen, iført fersk Charlie Adam-drakt.

- Jeg fikk ideen om å bruke meg selv da Erik D. ropte "Kom igjen, da", mens jeg sakte ruslet over banen med stolen. Her måtte jeg snu den litt ertende tonen til å få gutta til å spille for trener'n. Med hjertet utenpå skjorta!

Det gikk troll i ord. Mot et Hveita United - som ikke gikk av veien for gjentatte etterslengere, gjerne med knottene først, akkompagnert av en dommer vaksinert mot å gi gule kort -  holdt Baillaget hodet kaldt, spilte kompakt i forsvar og var dødelig effektive i angrep (kampreferat kommer som sagt!). Nok en taktisk triumf for manageren, som lot Arne og Erik D. spille forsvar i hele kampen. 

- Har tidligere byttet mye over hele banen, men så lenge de to bak var så stødige, kunne jeg ikke rokke ved det. Første gang jeg ikke ba om et eneste bytte der. Hele midtbanen var på byen dagen før, og det kan ha vært utslagsgivende, forklarer manageren. 

- Alle løp det de orket og så byttet de. 

Seieren ble tradisjonelt feiret med arrogant klapping og hoing, og Bakklandet er tilbake i toppen etter et par kamper med stang ut. Kampreferat følger!

- Jeg har ikke pust

Vegard tok en prat med nysigneringen på cafe Løkka.

V: Hva tror du om i morgen da Knut?

K: Nja...greit at det er litt utpå dagen. Greit å få sove ut litt....

V: Du må jo regne med å spille 40 minutter minst...?

K: Seriøst?

V: Du kan jo ikke regne med å være den som har en halvtimes pause...

K: Ok?

V: Ja, hvordan er formen da?

K: Dårlig. Kondisen er ikkeeksisterende.

V: Men hvis kondisen er ræva da, hva kan du bidra med? Gruer du deg?

K: Jeg gruer meg ikke, men har vært å jogga en del i det siste, og jeg har ikke pust som går over et visst nivå. Og jeg har en kondiskrevende spillestil. Springer mye. Vanskelig å briljere uten kondis. Jeg er lettrent, men trenger noen runder for å komme i form. Bruker kreftene på å komme til sjanser. Jeg har ligget på Skinken i et halvår og ikke gjort en skit. Jeg forventer ikke å heve laget i morgen. Tipper 2-2.

# 22

Baillbloggen kan stolt røpe nyheten om at Knut Meisingset Johansen endelig slutter seg til Bakklandet Baillag for en ukjent overgangssum.

Etter at Knut steppet inn for BBL i cupen på Lerkendal i fjor sommer har ledelsen i klubben jobbet hardt for å overtale gutten til å flytte hjem for å spille for de oransje. Etter mye om og men, har vi endelig klart å skaffe Knut jobb i UDI i Trondheim, og dermed lå alt til rette for at den tidligere Charlottenlund-spilleren kunne gjøre comeback.

Trener Vegard skryter av nysigneringen:
- Med Knut får vi en uortodoks midtbaneterrier med lette ben, slepne finter og positiv innstilling. Mer usikker på kondisen hans etter alt for mange år i Tigerstaden. At han i hvert fall er i stand til å komme til store sjanser så vi under prøvespill i fjor sommer. Nå gjelder det å omsette sjansene i mål. En utfordring han deler med resten av Baillaget.

Knut selv kan tolkes mot at han er enig med trenern.  14. mai fikk trenerteamet følgende oppdatering på formen: 

- Formen e fettjævlig. Blir gym i dag, ass!

Han kunne senere berolige om at det kun var den fysiske formen som var ut av lage.
- Det fotballtekniske sitter som støpt.

Knut har selv valgt trøye nummer 22, og debuterer etter all sannsynlighet i neste kamp mot Hveita 3. juni.

Baillbloggen gratulerer med tilveksten.

Øystein på topp

Etter fem kamper av årets sesong rager Øystein alene på toppen av både tidenes målskårer og tidenes tilrettelegger for Bakklandet Baillag.

Etter sine to mål i kampen mot Rambøll, står Øystein nå med pene 37 mål og 28 assist på to sesonger og fem kamper. Av 183 mål for Bakklandet har altså Øystein vært sist eller nest sist på 65 av de, 35,5%! Og skal vi tro Øystein vil det komme mer:
- Jeg merker at avslutningene ikke helt sitter ennå, men det kommer, sa Øystein på vei hjem fra kamp søndag.

Trener Vegard er også godt fornøyd med Øysteins innsats. I en sms utdyper han:
- Etter en litt tung start på årets sesong, er Øystein tilbake til vant scoringsspor. Jeg er stolt av å ha ham i laget mitt. At det ikke er noe i veien for at andre også kan ta ham igjen, gjør meg optimistisk med tanke på fremtiden. Øystein har øye for mål. Det har han alltid hatt. Helt siden han "fyrte av en dupp" i skoleturneringen mot Strinda i 1998. Da scoret serieleder Øyvind Storflor alle Strindas mål mot oss (seks i tallet, red.anm). Øystein viser med tittelen tidenes toppscorer at han har kommet minst like langt.

På spørsmål fra Baillbloggen om hva toppskårer to år på rad Stian følte, fikk vi følgende svar:
- Gutted. Dette vil få konsekvenser.

Småampert etter poengdeling

Bakklandet Baillag - Rambøll 5-5 (4-2): Manager Vegard må få tilbake humøret blant spillerne etter at en klar ledelse glapp nok en gang.

Etter 5-5 og uavgjort mot Rambøll dreide diskusjonen seg om hvorvidt det var lov å være skuffet eller ikke.

- 5-5 og morsomt for den nøytrale tilskuer i hvert fall, mente Jens.

- Ja, men det må da være lov å være litt irritert i ti minutter etter at vi mister den seieren her, mente Arne.

- Jo da, men det er bedre å vise det på banen enn etterpå, kontret Jens.

Og sånn fortsatte kommentarene å hagle, før alle var enige om at ett poeng tross alt var bedre enn ingen, og at Rambøll faktisk var nærmest 6-5 på slutten.

God start igjen

Som vanlig åpnet Bakklandet Baillag best. Angrepsduoen Martin/Øystein begynner å kjenne hverandre godt nå, og de to sto bak den første scoringen. Øystein var sist på ballen, med hodet, etter å ha lekent blitt spilt frem, også på hodet, av Martin.

Sistnevnte var selv sist på ballen, da han scoret etter flott forarbeid av Jens: 2-1. Så scoret Erik D. årets første mål, da han enkelt satte inn en retur etter et hardt skudd fra navnebror Erik L.: 3-1. Det sto hele 4-1 da Håvard var så tøff i en duell at det førte til forarbeid til Øysteins andre scoring for dagen.

Rambøll scoret på et billig frispark og reduserte til 4-2 rett før pause, men på sidelinja var optimismen stor. Som alltid.

Ledelsen glapp

Baillaget-spillerne virket ikke helt skjerpet fra start i 2. omgang, og det rakk å bli 4-4 før Martin bare minuttet før slutt sendte de oransje i føringen med 5-4. Da trodde alle at årets fjerde seier var sikret.

På slutten bølget spillet frem og tilbake, med vel så farlige Rambøll-angrep som oransje. 5-5 ble satt utagbart i nettet bak keeper Audun, og Bakklandets spillere måtte innse at seieren glapp helt på slutten. 

Etter kampen ble også de forspilte sjansene diskutert, og alle var enige om at det nå trengs terping foran mål i form av en treningsøkt. Med to uker til neste kamp på Eberg burde det være god tid til det.

Bakklandet Baillag - Rambøll 5-5 (4-2): 1-0 Øystein (Martin), 1-1, 2-1 Martin (Jens), 3-1 Erik D. (Erik L.), 4-1 Øystein (Håvard), 4-2, 4-3, 4-4, 5-4 Martin (Erik L.), 5-5. 

Stolpene stjal oppmerksomheten

Bakklandet Baillag - Dynamo Sveberg 3-4: Bang, bang, bang, bang, bang, bang, bang. Sånn hørtes det ut på Eberg mandag kveld da Baillaget var uheldige som ikke tok årets fjerde seier.

- Har hørt at det har smelt litt, ja.

- Nei, nå altså...

- Er det mulig?!

Det var bare noen av kommentarene som falt blant supporterne (Ronny Brandhaug - sønn av faren sin, Svend Didrichsen - far av sønnen sin og selveste Martin Geving Pedersen var de tre) i den svært sjanserike kampen. Sjanser som som regel endte opp i metallet, spesielt da Bakklandet Baillaget var frempå.

Ved opptelling etter kampen hadde flere av spillerne både ett og to stolpetreff. Til sammen må det ha vært opp mot ti skudd og headinger som smalt bak ørene på Dynamo Svebergs keeper.

Som alltid åpnet de oransje best, og 1-0-scoringen var rettferdig. Storscorer Martin spilte Øystein fint frem til kampens første scoring, før erkerival Dynamo snudde kampen og ledet 3-1 til pause.

Hvilen ble brukt til å holde moralen oppe.

- Dette har vi fortsatt muligheten til å ta, var manager Vegards kommentar.

Alle de forspilte sjansene skulle nå omsettes i mål, og selv om Dynamo økte til 4-1, må det neste kvarteret ha vært bortimot årsbeste for Bakklandet Baillag.

Martin og Øystein scoret ett mål hver, og var det ikke for stolpene som igjen sto i veien, ville kampen endt annerledes enn 4-3-tap og årets første nedtur.

- Jeg må si som i fjor, dere hadde fortjent minst uavgjort. Men dere er da så steike uheldige! var sms-kommentaren til en av Dynamos spillere sent mandag kveld. Han kunne ikke hatt mer rett.

Bakklandet Baillag - Dynamo Sveberg 3-4 (1-3): 1-0 Øystein (Martin), 1-1, 1-2, 1-3, 1-4, 2-4 Martin (Jens), 3-4 Øystein (Erik D).

El Magico

Baillagets nye skåringsmaskin fornekter seg ikke. Men selv ikke Martin kan trylle helt på egen hånd.

Tallene snakker for seg selv. 13 mål på 3 kamper, 10 mål mer enn samtlige av Baillagets øvrige mannskap. Kalkulatoren viser svimlende 81,25% av målprotokollen.

Signeringen av Martin er en ubetinget suksess. Og Martins ferdigheter er udiskutable. Det har vi fått nok av beviser på. Hele 13 av dem. Spørsmålet er heller hvordan få suksessen til å vare. Hvordan forhindre at snubletråder spenner ben under Martins eksekutøregenskaper? Her ligger Baillagets utfordring. Vi forventer en klar strategi fra trenerapparatet.

For heller ikke Martin, Magikeren med stor M, fungerer uten sine medspillere. Som Harry Potter er også han avhengig av sine tryllestaver. Enhver organisme er som kjent kun så god som sitt svakeste ledd.

For hvordan det gikk nå med den druknende mannen som fikk slengt ut en kam til seg, og ble bedt om å greie seg selv?

Løsningen er ingen hokus pokus: vi må spille hverandre gode. Vi må fortsette å spille Martin god. Nøkkelen er allerede i låsen, vi trenger bare å vri den rundt.

For et perlesmykke skal visselig ikke gjemmes i skuffen. Men selv om diamanter er aldri så blanke som når de poleres, så pusses de ikke av seg selv. Pusserens streben gjør han til ett med diamanten. Og omvendt. La den blanke diamanten bli til pusseren.

Vi har ikke bare nøkkelen, vi kjenner gjennomtrekken fra døren på vidt gap.

Pådro seg lårhøne i supertakling

Midtbaneanker Erik ofret seg for tabelltopp mandag kveld.

Det var en del tøffe taklinger fra begge lag i kampen mot Spanskrøret mandag kveld.

Aldri ampert, men det kunne oppfattes som litt sene etterslenger ble svart med samme mynt fra Baillaget-spillerne - og motsatt.

Midtbaneanker Erik var en av de ivrigte, og i en av sine tøffeste taklinger hogg det ordentlig tak bak i låret hans.

- Pådro meg lårhøne da jeg felte en av Spanskrøret-spillerne, fortalte han i en sms mandag kveld.

Og resultatet kan vi alle se. Humøret var likevel upåklagelig ved kampslutt. Og skaden ser heldigvis ut til å ikke bli langvarig.

- Litt vondt å gå i dag, men det var verdt det, forteller han tirsdag formiddag.