# 22

Baillbloggen kan stolt røpe nyheten om at Knut Meisingset Johansen endelig slutter seg til Bakklandet Baillag for en ukjent overgangssum.

Etter at Knut steppet inn for BBL i cupen på Lerkendal i fjor sommer har ledelsen i klubben jobbet hardt for å overtale gutten til å flytte hjem for å spille for de oransje. Etter mye om og men, har vi endelig klart å skaffe Knut jobb i UDI i Trondheim, og dermed lå alt til rette for at den tidligere Charlottenlund-spilleren kunne gjøre comeback.

Trener Vegard skryter av nysigneringen:
- Med Knut får vi en uortodoks midtbaneterrier med lette ben, slepne finter og positiv innstilling. Mer usikker på kondisen hans etter alt for mange år i Tigerstaden. At han i hvert fall er i stand til å komme til store sjanser så vi under prøvespill i fjor sommer. Nå gjelder det å omsette sjansene i mål. En utfordring han deler med resten av Baillaget.

Knut selv kan tolkes mot at han er enig med trenern.  14. mai fikk trenerteamet følgende oppdatering på formen: 

- Formen e fettjævlig. Blir gym i dag, ass!

Han kunne senere berolige om at det kun var den fysiske formen som var ut av lage.
- Det fotballtekniske sitter som støpt.

Knut har selv valgt trøye nummer 22, og debuterer etter all sannsynlighet i neste kamp mot Hveita 3. juni.

Baillbloggen gratulerer med tilveksten.

Øystein på topp

Etter fem kamper av årets sesong rager Øystein alene på toppen av både tidenes målskårer og tidenes tilrettelegger for Bakklandet Baillag.

Etter sine to mål i kampen mot Rambøll, står Øystein nå med pene 37 mål og 28 assist på to sesonger og fem kamper. Av 183 mål for Bakklandet har altså Øystein vært sist eller nest sist på 65 av de, 35,5%! Og skal vi tro Øystein vil det komme mer:
- Jeg merker at avslutningene ikke helt sitter ennå, men det kommer, sa Øystein på vei hjem fra kamp søndag.

Trener Vegard er også godt fornøyd med Øysteins innsats. I en sms utdyper han:
- Etter en litt tung start på årets sesong, er Øystein tilbake til vant scoringsspor. Jeg er stolt av å ha ham i laget mitt. At det ikke er noe i veien for at andre også kan ta ham igjen, gjør meg optimistisk med tanke på fremtiden. Øystein har øye for mål. Det har han alltid hatt. Helt siden han "fyrte av en dupp" i skoleturneringen mot Strinda i 1998. Da scoret serieleder Øyvind Storflor alle Strindas mål mot oss (seks i tallet, red.anm). Øystein viser med tittelen tidenes toppscorer at han har kommet minst like langt.

På spørsmål fra Baillbloggen om hva toppskårer to år på rad Stian følte, fikk vi følgende svar:
- Gutted. Dette vil få konsekvenser.

Småampert etter poengdeling

Bakklandet Baillag - Rambøll 5-5 (4-2): Manager Vegard må få tilbake humøret blant spillerne etter at en klar ledelse glapp nok en gang.

Etter 5-5 og uavgjort mot Rambøll dreide diskusjonen seg om hvorvidt det var lov å være skuffet eller ikke.

- 5-5 og morsomt for den nøytrale tilskuer i hvert fall, mente Jens.

- Ja, men det må da være lov å være litt irritert i ti minutter etter at vi mister den seieren her, mente Arne.

- Jo da, men det er bedre å vise det på banen enn etterpå, kontret Jens.

Og sånn fortsatte kommentarene å hagle, før alle var enige om at ett poeng tross alt var bedre enn ingen, og at Rambøll faktisk var nærmest 6-5 på slutten.

God start igjen

Som vanlig åpnet Bakklandet Baillag best. Angrepsduoen Martin/Øystein begynner å kjenne hverandre godt nå, og de to sto bak den første scoringen. Øystein var sist på ballen, med hodet, etter å ha lekent blitt spilt frem, også på hodet, av Martin.

Sistnevnte var selv sist på ballen, da han scoret etter flott forarbeid av Jens: 2-1. Så scoret Erik D. årets første mål, da han enkelt satte inn en retur etter et hardt skudd fra navnebror Erik L.: 3-1. Det sto hele 4-1 da Håvard var så tøff i en duell at det førte til forarbeid til Øysteins andre scoring for dagen.

Rambøll scoret på et billig frispark og reduserte til 4-2 rett før pause, men på sidelinja var optimismen stor. Som alltid.

Ledelsen glapp

Baillaget-spillerne virket ikke helt skjerpet fra start i 2. omgang, og det rakk å bli 4-4 før Martin bare minuttet før slutt sendte de oransje i føringen med 5-4. Da trodde alle at årets fjerde seier var sikret.

På slutten bølget spillet frem og tilbake, med vel så farlige Rambøll-angrep som oransje. 5-5 ble satt utagbart i nettet bak keeper Audun, og Bakklandets spillere måtte innse at seieren glapp helt på slutten. 

Etter kampen ble også de forspilte sjansene diskutert, og alle var enige om at det nå trengs terping foran mål i form av en treningsøkt. Med to uker til neste kamp på Eberg burde det være god tid til det.

Bakklandet Baillag - Rambøll 5-5 (4-2): 1-0 Øystein (Martin), 1-1, 2-1 Martin (Jens), 3-1 Erik D. (Erik L.), 4-1 Øystein (Håvard), 4-2, 4-3, 4-4, 5-4 Martin (Erik L.), 5-5. 

Stolpene stjal oppmerksomheten

Bakklandet Baillag - Dynamo Sveberg 3-4: Bang, bang, bang, bang, bang, bang, bang. Sånn hørtes det ut på Eberg mandag kveld da Baillaget var uheldige som ikke tok årets fjerde seier.

- Har hørt at det har smelt litt, ja.

- Nei, nå altså...

- Er det mulig?!

Det var bare noen av kommentarene som falt blant supporterne (Ronny Brandhaug - sønn av faren sin, Svend Didrichsen - far av sønnen sin og selveste Martin Geving Pedersen var de tre) i den svært sjanserike kampen. Sjanser som som regel endte opp i metallet, spesielt da Bakklandet Baillaget var frempå.

Ved opptelling etter kampen hadde flere av spillerne både ett og to stolpetreff. Til sammen må det ha vært opp mot ti skudd og headinger som smalt bak ørene på Dynamo Svebergs keeper.

Som alltid åpnet de oransje best, og 1-0-scoringen var rettferdig. Storscorer Martin spilte Øystein fint frem til kampens første scoring, før erkerival Dynamo snudde kampen og ledet 3-1 til pause.

Hvilen ble brukt til å holde moralen oppe.

- Dette har vi fortsatt muligheten til å ta, var manager Vegards kommentar.

Alle de forspilte sjansene skulle nå omsettes i mål, og selv om Dynamo økte til 4-1, må det neste kvarteret ha vært bortimot årsbeste for Bakklandet Baillag.

Martin og Øystein scoret ett mål hver, og var det ikke for stolpene som igjen sto i veien, ville kampen endt annerledes enn 4-3-tap og årets første nedtur.

- Jeg må si som i fjor, dere hadde fortjent minst uavgjort. Men dere er da så steike uheldige! var sms-kommentaren til en av Dynamos spillere sent mandag kveld. Han kunne ikke hatt mer rett.

Bakklandet Baillag - Dynamo Sveberg 3-4 (1-3): 1-0 Øystein (Martin), 1-1, 1-2, 1-3, 1-4, 2-4 Martin (Jens), 3-4 Øystein (Erik D).

El Magico

Baillagets nye skåringsmaskin fornekter seg ikke. Men selv ikke Martin kan trylle helt på egen hånd.

Tallene snakker for seg selv. 13 mål på 3 kamper, 10 mål mer enn samtlige av Baillagets øvrige mannskap. Kalkulatoren viser svimlende 81,25% av målprotokollen.

Signeringen av Martin er en ubetinget suksess. Og Martins ferdigheter er udiskutable. Det har vi fått nok av beviser på. Hele 13 av dem. Spørsmålet er heller hvordan få suksessen til å vare. Hvordan forhindre at snubletråder spenner ben under Martins eksekutøregenskaper? Her ligger Baillagets utfordring. Vi forventer en klar strategi fra trenerapparatet.

For heller ikke Martin, Magikeren med stor M, fungerer uten sine medspillere. Som Harry Potter er også han avhengig av sine tryllestaver. Enhver organisme er som kjent kun så god som sitt svakeste ledd.

For hvordan det gikk nå med den druknende mannen som fikk slengt ut en kam til seg, og ble bedt om å greie seg selv?

Løsningen er ingen hokus pokus: vi må spille hverandre gode. Vi må fortsette å spille Martin god. Nøkkelen er allerede i låsen, vi trenger bare å vri den rundt.

For et perlesmykke skal visselig ikke gjemmes i skuffen. Men selv om diamanter er aldri så blanke som når de poleres, så pusses de ikke av seg selv. Pusserens streben gjør han til ett med diamanten. Og omvendt. La den blanke diamanten bli til pusseren.

Vi har ikke bare nøkkelen, vi kjenner gjennomtrekken fra døren på vidt gap.

Pådro seg lårhøne i supertakling

Midtbaneanker Erik ofret seg for tabelltopp mandag kveld.

Det var en del tøffe taklinger fra begge lag i kampen mot Spanskrøret mandag kveld.

Aldri ampert, men det kunne oppfattes som litt sene etterslenger ble svart med samme mynt fra Baillaget-spillerne - og motsatt.

Midtbaneanker Erik var en av de ivrigte, og i en av sine tøffeste taklinger hogg det ordentlig tak bak i låret hans.

- Pådro meg lårhøne da jeg felte en av Spanskrøret-spillerne, fortalte han i en sms mandag kveld.

Og resultatet kan vi alle se. Humøret var likevel upåklagelig ved kampslutt. Og skaden ser heldigvis ut til å ikke bli langvarig.

- Litt vondt å gå i dag, men det var verdt det, forteller han tirsdag formiddag.

Vinnerskallen

Etter tre strake seire åpner Vegard for sitt første store intervju som manager - om lite søvn før sesongstart, unnasluntring og det å skape autoritet.

Opprykk til tøffere liga, flere av fjorårets store spillere ute på grunn av skader og flytting, samt et tynt treningsgrunnlag: få ville spådd den suksessbølgen Bakklandet Baillag nå surfer av gårde på, etter tre solide seire, godt spill og tidenes lagmoral - alt kronet med en klar serieledelse. Hjernen bak suksessen har selv snudd personlig nederlag til ellevill medgang: etter å ha ødelagt kneet under vintertrening - iført fersk Charlie Adam-drakt - har Vegard inntatt managerrollen med autoritet og snudd kamper med sine taktiske disposisjoner og klare instrukser.

Baillbloggen gjør i dette dybdeintervjuet et forsøk på å trenge inn i vinnerskallen for å kaste lys på årsakene til den store triumfen så langt i serien.

Baillbloggen: –Før seriestart uttrykte flere av spillerne «off the record» overfor Baillbloggen, stor skepsis til årets oppkjøring, der manageren glimret med sitt fravær under den eneste treningen som ble gjennomført. Likevel står Bakklandet Baillag med ni poeng etter tre kamper, i den tøffeste ligaen laget noen gang har vært i. Hvordan forklarer du suksessen?

Manager Vegard: –Dette handler om psykologi. Og pedagogikk. Årets Bakklandet Baillag-spillere vet at de i år har en sjef på sidelinja. Samtidig, litt uten at de har skjønt det selv, er jeg en forkjemper for frihet under ansvar. Ved at jeg ikke møtte på den første, og eneste treningen, vet de at de må ta ansvar for egen form. Men de kan aldri ta lett på dette ansvaret, for jeg får med meg unnasluntring på et vis uansett.

Baillbloggen: –Hva har vært den største utfordringen med å styre Baillaget så langt?

Manager Vegard: –At mine formaningen skal få gehør i gruppa. Jeg merket i den første kampen at spillerne var uvant med en enerådende sjef. "Nei, jeg spiller på midtbanen i dag, jeg", var gjerne melodien. Nå hører alle etter, også de som tidligere har slitt mest med autoriteter, og det er deilig å oppleve.

Baillbloggen: –Tidligere har Baillaget hatt en lei tendens til å kollapse totalt i andre omgang. Dette året har trenden snudd, og i siste kamp ble det kun ett baklengsmål i andre omgang. Hvordan har du klart å rette opp i dette?

Manager Vegard: –Mas, mas, mas - over hele linja. Vi har tidligere slitt med stor avstand mellom leddene, spesielt i 2. omgang når kreftene tappes. Ved å mase spillerne hjem har denne avstanden minket. Og klarer du ikke de tunge løpene hjem i forsvar er det rett ut på sidelinja. Der er det nok av spillere som napper meg i boblejakka og vil inn på banen. Vi har råd til å bytte ofte.

Baillbloggen: –Samtidig som gamle spillere har blomstret på ny, har de to nyervervede spillerne hittil markert seg særdeles positivt, Martin som enerådende toppskårer, og Erik som både en klippe i forsvar og en dyktig tilrettelegger. Fortell litt om hvordan du oppdaget disse to juvelene på markedet, og presterte å få dem gratis over til Baillaget?

Manager Vegard: –Jeg har spilt fotball med dem i flere år, både organisert i Tiller, og kompistrening i cageballhallen på Sluppen. Med både meg selv og Stian ute med langtidsskader måtte vi ha nye, friske ben inn. Jeg og daglig leder Erik har også tidligere siklet på disse to juvelene. Vi visste hva de sto for. Og kjente de også godt på det personlige plan. Det var viktig. At Martin nå står med 13 mål overrasker meg. Jeg kjenner ham som en utrettelig innsatsmaskin, men at han også har denne målteften er gledelig. Erik har mer å gå på, og kommer enda sterkere utover sesongen. Han er bautaen av de to, og hater å tape. Det er en egenskap vi vil ha stor nytte av utover.

Baillbloggen: –Managerjobben er en uriaspost av rang, sist eksemplifisert ved Ståle Solbakkens exit fra FC Köln. Hva gjør det med din psyke å hele tiden må prestere på topp, i frykt for å miste jobben?

Manager Vegard: –Jeg sover bedre om natten nå, sammenlignet med før seriestart. Jeg sa på Brukbar i vinter at det var viktig med seire i de to første kampene. Nå har vi tre. I jevne kamper, der min prestasjon på sidelinja har hatt betydning. Det er et stykke til coaching i verdensklasse ennå, men jeg merker meg ting det kan være nyttig å ta frem senere, når det blir enda mer nødvendig. Akkurat nå føler jeg jobben er trygg. Men du vet aldri i denne bransjen. Jeg må bare prestere best mulig i hver eneste kamp, og det føler jeg spillergruppa er topp motivert til å hjelpe meg med.

Baillbloggen: –Det snakkes allerede om opprykk og seriemesterskap i enkelte av Baillagets kretser. Kan den tidlige suksessen bli en utfordring for Baillagets egen psyke?

Manager Vegard: –Det er ikke lov å senke seg nå! Det har vi ikke råd til. Som sagt, målet er opprykk, og vi møter bedre motstandere utover våren og ikke minst etter sommeren. Jeg vurderte som kjent tidligere i vår og hente inn mental hjelp. Det er lagt på is nå. Vi falt ikke sammen på mandag. Vi klarte bare ikke å omsette de avgjørende sjansene, og det kan ramme alle lag. Jeg føler vi har vokst for hver kamp, og planen er at det skal fortsette. Så nei, jeg er ikke redd for det.

Baillbloggen: –Og ellers?

Manager Vegard: –Vi møter Dynamo, vår store erkerival, i neste kamp. Til spillerne som leser bloggen om seg selv (jeg hører fra andre toppklubber at de ønsker å skjerme seg mest mulig): se over, og ta alt med dere i neste ukes toppkamp. 

Dramatisk etter sjansesløsing

For tredje kamp på rad vant Bakklandet Baillag med minst mulige margin, etter at en trygg ledelse krympet nok en gang.

Da opplagte Bakklandet Baillag-spillere skulle sikre seieren med den berømte spikeren i kista, var det ferdighetene foran mål som sviktet:

* I 1. omgang hadde midtbanespiller Erik en utrolig dobbeltsjanse. Først nikket han i den ene stolpen etter corner, for så å dundre returen i tverrliggeren.

* Forsvarsspiller Erik hadde kanskje den største sjansen, i 2. omgang. Han ble fint spilt fri og skulle bare bredside ballen over linja i det tomme målet - høyt over.

Og sånn kunne vi fortsatt. Storscorer Martin, midtbaneterrier Knut og slepne Øystein var bare noen av de som noterte seg for store scoringsmuligheter etter hvilen mot Spanskrøret. En motstander som for anledningen hadde utstyrt seg med en mangearmet blekksprut i mål.

- Jeg ville ikke avgjøre kampen, jeg, sa nyervervelsen Erik tørt på sidelinja etter han bommet på den største sjansen av dem alle, på stillingen 4-3. Det stoppet der, etter en sjansestastikk som minst burde gitt en seier på fem-seks mål.

Det startet bra. Kampen var ikke gammel da Bakklandet Baillag ledet 3-0, etter flere flotte angrep. Martin scoret de to første, mens Øystein innkasserte årets første scoring, et ordentlig kranglemål som gjorde godt for selvtilliten. Så reduserte Spanskrøret til 3-1 og 3-2, før nok et Martin-mål sørget for pausestillingen 4-2. Spanskrøret reduserte også i 2. omgang, og 4-3 sto seg kampen ut. Den andre omgangen var som kjent preget av sjansene som ikke ble omsatt i mål.

- Det er små marginer i denne ligaen, var keeper Auduns oppmuntrende ord etter kampen, mens midtbanespiller Erik fant tid til selvransakelse i sms til manageren dagen derpå:

- Fy f***, vi andre lider av akutt skåringsvegring! Vi rundspilte jo dem jo! var hans kommentar til at Martin nå har vanvittige 13 mål på årets tre første kamper.

PS: Det var ikke bare foran mål på Eberg det var dramatisk denne mandagen i mai. En småsyk Håvard meldte seg usikker til kamp, men klarte å mobilisere nok krefter etter at han hadde sett de norske hockeygutta krige seg til ett VM-poeng mot Tsjekkia tidligere på ettermiddagen. Håvard var ikke den eneste som slet med sår hals, og sms-en fra Jens allerede lenge før hockeykampen var ubønnhørlig:

- F**, jeg har blitt så j**** forkjøla. Har ingenting å bidra med i dag, skrev Jens, før han pakket med seg kameraet og stilte opp for å ta de flotte bildene som illustrerer denne saken.

Bakklandet Baillag - Spanskrøret 4-3 (4-2): 1-0 Martin (Erik L), 2-0 Martin (Knut), 3-0 Øystein (Martin), 3-1, 3-2, 4-2 Martin (Knut), 4-3.

Fotballens fornybare energi

I en verden der rovdrift på ressurser snarere er regelen enn unntaket, tar Baillaget ansvar og slår et slag for gjenbruk.

"Det føles så bra." Vi ser for oss fjernsynsreklamen, der boksene forsvinner inn i panteautomaten. Inn i evigheten, for så å smeltes om til nye eventyr. På samme måte som en tom flaske på nytt vil fylles med boblende Cola Light, har også Baillagets nye manager tatt runden inn i panteautomaten. Vi gleder oss over Baillagets miljøprofil.

Samtidig har Baillaget gått seirende ut av samtlige av sessongens to seriekamper.

Tilfeldig?

Neppe.

Positivitet avler positivitet. Man snakker om å være på "en flow". Men gjenbruk av det ødelagte krever evne til å lokke skjønnheten ut av udyret.

Det enkleste er nemlig ikke alltid det beste. Å dumpe det defekte som søppel er lettvindt nok, men er ikke nødvendigvis riktig løsning på sikt. Der forbrukerkulturen sosialiserer oss inn i en mentalitet for bruk og kast, evt kast og ikke en gang bruk, ser vi på kapteinens rehabilitering inn i managerdressen som et eksempel på positiv omfordeling. Gjenbruk er så visst ikke naturens lastverk.

Den forhenværende kapteinen har vokst på oppgaven som forglemmegei blant ugresset. Det visne har igjen våknet til liv. Ja, virkelig var det en prins skjult under stramme froskelår. Og visselig blir den stygge andungen til en svane. En vakker, miljømerket svane.

Å kaste terningene og la rollene byttes om, består i mer enn å vrenge trusa for nok en dag. For under klærne er vi alle uten klær. Under klærne er vi alle nakne.