- En spesiell organisasjonskultur

Årets blogginnlegg fikk hyllestlåt. 

Knut fremførte fersk låt om kommentatoren i Oslo. 

- Dette er en lang og episk fortelling, sa Knut, etter fremførelsen der han hadde glemt store deler av teksten. 

 

- Det går an å lure på hva slags misjon bloggen har

Knut fremførte låt om «Gammelkapteinens bildespalte». 

Knut forklarer at låten, som ble fremført under Baillagets festaften lørdag kveld, stiller spørsmål om hva egentlig bakklandetbaillag.blogspot.com ønsker å oppnå. 

- Jeg ser at dette er kontroversielt

Erik skjønner at dette ligner på regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med. 

- Det er hyggelig å få en skikkelig pris for en gangs skyld, sier Erik. 

Han er Årets spiller 2014. Han feiret med å dra av seg skjorta i studioet på Byåsen. 

Men han skjønner at det kan virke kontroversielt. 

- Her er jeg både lagleder, prisutdeler, stemmeoppteller og vinner, sier han. 

- Jeg regner med at Morten kommer med et eller annet nå, sier vinneren. 

Tidligere prisgrossist følger utdelingen på nett

Audun følger med. 

Keeperen er imponert over det nye Bloggdtudioet og håper fortsatt på pris, viser denne facebookchat-samtalen med kapteinen. 

Det skal fortsatt deles ut én pokal, prisen som Årets spiller 2014. 

Kaptein Vegard med nok en Fair Play-pris

Fikk prisen for å ha kjørt hjem skadet spiller. 

Mange felte nok en tåre da kapteinen tok ansvar og kjørte hjem Knut Magne etter hans alvorlige albueskade i fjor høst. 

Nå har heltedåden gitt ham en ny Fair Play-pris. Det er hans andre. 

- Et par har stemt på Vegard fordi han kjørte Knut Magne til sykehuset, mens en annen mistenkte at tjenesten skyldtes at han ville ta bilder til bloggen, forklarte Erik fra Bloggstudioet. 

- Det var litt uventet. Her har spillerne tydeligvis klart å skille mellom 2014 og 2015. I år har jeg vært litt sur, sa Vegard da han mottok prisen. 

Kritikeren takket ledelsen

Vinneren av prisen for Årets blogginnlegg, Baillagets skarpe kritiker Eirik, takket ledelsen i sin seierstale. 

- Jeg vil takke ledelsen, spillerne i Bakklandet Baillag og alle som drifter bloggen, sa han i en svært rørende og på mange måter oppsiktsvekkende tale. 

Eirik fulgte prisutdelingen sammen med en lekker deit og feiret med en drink. 

 

Ikke et ord fra Martin

Han ble Årets toppscorer nok en gang, men tok ikke telefonen da prisen skulle deles ut. 

Det hjalp heller ikke at lagleder Erik satt klar i det stilige studioet sitt på Byåsen.

Martin tok ikke telefonen.  

Bankettprisene deles ut fra flunkende nytt bloggstudio

Lagleder Erik har installert seg i proft Skype-studio på Byåsen. 

Den nybakte pappaen kunne ikke delta på årets bankett, men har stelt i stand et eget Skype-studio på Byåsen.

Derfra har han nå delt ut to av fem priser. 

Vi følger resten av utdelingen direkte utover kvelden. 

- Jeg er ikke så gira på FaceTime jeg altså

Årets tilrettelegger Jens tok ikke telefonen. 

Til slutt svarte han likevel på ordinær telefon og uttrykte stor glede over prisen som Årets tilrettelegger. 

- Jeg hadde ikke fulgt med på det der, så det var litt uventet, sier han fra en leilighet på hippe Grünerløkka i Oslo. 

Legenden kom på sykkel

Plutselig til stede på årets happening. 

Legenden hadde egentlig ølplaner, men dukket likevel opp til luksuriøs vin og deilig tapas på Bakklandet. 

- Det er veldig godt å endelig være der man hører hjemme, sier han. 

Årets store fest straks i gang

Nå venter komiteen bare på hordene av festdeltakere. 

Banketten holdes i år på hjemmebane på Bakklandet. Knut har åpent hus, kaptein Vegard har handlet inn pokaler og den første pilsen er allerede fortært. 

Du kan følge utviklingen og lese om vinnerne her på bloggen utover kvelden!

Aldri har bankettpokalene vært så lekre som i år

Ble gravert av pokalekspert på Solsiden nå fredag ettermiddag. 

Eksklusiv gravering: De fem pokalene som i morgen kveld
deles ut i en toppleilighet på Bakklandet, ble gravert
fredag kveld. 

Og på grunn av ledelsens gode kontakter i pokalmiljøet ble graveringen av de fem pokalene gratis. Pokalene kostet litt, men sushipengene ble ikke rørt denne gangen.

Lørdag kveld skal det deles ut fem pokaler i en penthouseleilighet på Bakklandet. Innehaveren av butikken Premiesenteret på Solsiden sendte med ledelsen en pose med de fem pokalene med følgende lykkeønskning:

- Fest med måte!

Begivenheten begynner klokka 19, og du kan følge utdelingen fortløpende her på bloggen.

Følgende priser skal deles ut:

* Årets Fair Play-spiller

* Årets tilrettelegger

* Årets toppscorer

* Årets spiller

Og ikke minst, årets store nyvinning:

* Årets blogginnlegg.

Lukk øynene og tell til ti

Baillaget bør bruke sommerpausen godt 


DET ER IKKE lett og se solen nå om dagen. Baillagsspillerne taper og taper, men bedyrer at de spiller godt. De bedyrer til og med at de fortjener å vinne.

Problemet er at de ikke vet hva det er som feiler laget.

I en tid der man bare ser mørke på lyse dagen, må man heve blikket. I tider der utfordringene synes å ta overhånd, må man forsøke å dele disse opp, og løse en av gangen. Først da kan man definere de viktigste problemområdene og bedre prestasjonene litt etter litt.

** Det er kjernen i kontinuerlig forbedringsarbeid.

LA OSS DERFOR gå tilbake og se etter det elementære. Vi sier; man vinner kun fotballkamper ved å skåre mål.

 Men Bakklandet skårer ikke nok mål.

I sommerpausen anbefaler vi derfor at fokusområdet for den enkeltes egentrening er å skåre flere mål.  Baillguttene må rett og slett lære seg hvordan man kan bli giftigere foran stengene. Et stikkord her er å ikke la seg stresse i målpoenggivende situasjoner.

** Det tar bare ti sekunder å skåre et mål.

*** Det tar faktisk bare tyve sekunder å skåre to mål.

DET ENKLE ER altså ofte det geniale. Mål preger fotballkamper. Et litt giftigere mannskap kan derfor snu marginene den rette vegen.

Det skal ikke nødvendigvis så mye mer til for å få stang ut til å bli stang inn.

I mellomtiden ønsker vi baillaget en velfortjent pust i bakken og god fornøyelse på den forestående banketten. 

Vet ikke hva som feiler laget

Nytt ekkelt tap: Kenneth, Stian og Vegard, alle fotografert
av undertegnede, må bruke sommeren godt; nå har de
oransje tapt fem kamper på rad.

Verken Kenneth, Stian eller Vegard vet hvorfor Bakklandet Baillag nå står med en av sine verste tapsrekker noen sinne.

- Det er bare helt utrolig irriterende at vi ikke vinner denne kampen. Det skal ikke være mulig, sier Stian, som nok en gang scoret mål.

Det hjalp så lite i en kamp Bakklandet Baillag åpnet småshaky, før de oransje tok fullstendig over:

Først lagde Øystein 1-0 i comebacket etter et lite raid av Morten. Så økte kaptein Vegard etter nok et godt forarbeid av Morten før Stian etter hvert la inn foran mål. Så sprakk det totalt igjen.

2-0 ble til 2-3 i løpet av noen skrekkelige minutter på slutten av omgangen. Det var ikke før et godt stykke inne i den 2. at Bakklandet Baillag nærmet seg Skanskas mål igjen.

Først økte en av Baillagets erkerivaler til 4-2 før et langt innkast av Vegard nådde helt inn til Stian i boksen. Avslutningen var lekker, de oransje var med igjen, men i det hasardiøse forsøket på utligning punkterte Skanska kampen.

- Vi skal ikke tape dette her. Jeg forstår det ikke, sier kaptein Vegard og får støtte av Kenneth.

- Merkelig kamp, rett og slett, mener han og er helt på linje med Knut.

- I denne kampen klarer jeg ikke å sette fingeren på hva som var galt, er dommen hans i Bloggbilen på vei hjem fra kamp.

Fasiten er uansett at Bakklandet Baillag tar sommerpause med to seire og fem nederlag - i en historisk svak tapsrekke. Det krever samling i bånn etter ferien.

BAKKLANDET BAILLAG - SKANSKA 3-5 (2-3): 1-0 Øystein (Morten), 2-0 Vegard (Stian), 2-1, 2-2, 2-3, 2-4, 3-4 Stian (Vegard), 3-5.

Fra krøpling i rullestol til macho handyman etter solid opptrening

Nedturer og oppturer: Til venstre er Stian avbildet bare en liten
time etter at ryggen slo seg vrang i oktober 2011. Til høyre er
han mer oppreist enn noen gang, klar for nye oppussingsprosjekter.

Her forteller stjernespiss Stian om de siste årenes fatale nedturer - og noen gedigne oppturer - i et eksklusivt storintervju med Baillbloggen.

SOLSIDEN: Det var etter den intense bataljen mot BN Bankers like før helga, hvor Stian nok en gang scoret mål, at en høytstående person sentral i toppledelsen i Bakklandet Baillag åpnet munnen og sa de fatale ordene.

Igjen hadde de oransje gått på et forsmedelig tap og opptellingen til neste kamp var i gang. I kampen som akkurat var ferdig måtte de ha hjelp av veteranen Andréas og keeperreserven Bård for å stille lag. I oppramsingen ble det nevnt at Martin trolig var tilbake i neste kamp. Martin, en av baillagets store spillere de siste to årene, men som har vært opptatt med annen jobb i det som etter hvert hvert er blitt en skrekkvår for Bakklandet Baillag.

- Martin ja! Det er akkurat den spilleren vi mangler på topp, jublet den sentrale lederen, som her ikke ønsker å stå frem med navn.

Lederen måtte ro febrilsk
Idet ordene datt ut av ham, må han ha følt blikket til storscorer Stian bore seg inn i pannebrasken hans. Først sa ikke Stian noe, han bare stirret.

- Javel ja, sa han etter en lengre tenkepause. Javel.

Lederen unnskyldte seg umiddelbart og rodde febrilsk mot land med en forklaring som antydet noe om at det ikke var sånn han mente det. Han prøvde å si at dette i hvert fall ikke handlet om Stian, mannen som igjen hadde scoret mål og sto med seks mål på like mange kamper, og, uten at denne lederen var klar over det da, akkurat hadde rundt 50 mål for Bakklandet Baillag. Femti.

- Jeg stiller meg uforstående, og lett skuldertrekkende, til ledelsens utspill om Martins retur, sier Stian nå, tre dager senere.

Har ikke feiret milepælen
Noen feiring av de 50 målene har det ikke blitt siden 3-2-tapet.

- Jeg har faktisk ikke tenkt å gjøre noe poeng ut av 50 gålls. Det er årets sum og tidenes total som er fokuset mitt i år, sier Stian.

På toppen av listen over tidenes toppscorere i Bakklandet Baillag troner Øystein, med 55 scoringer, fem flere enn Stian.

- Det var vel Trond Jøran Pedersen som snakket om arbeidsoppgaver og toppidrett først. Vel, min arbeidsoppgave er å være toppscorer. Snittet er ett mål per kamp, og på tross av at Legenden er på vei tilbake etter rumpeskaden, tror jeg at jeg skal ta den hjem i år. Jeg ønsker selvsagt Øystein hjertelig velkommen tilbake. Det blir bra med en til som kan rullere på å spille venstre ving, er Stians kommentar til toppscorerduellen.

Lagkameratene forstår ingenting
At Stian nå i det hele tatt er en het kandidat til den tittelen, kan virke som et lite under for mange. Baillbloggen har snakket med flere i stallen som kaller tilbakekomsten spektakulær. De forstår rett og slett ikke at Stian er blitt en storscorende baillagsspiss igjen.

- Det har vært en brå oppoverbakke etter ryggskaden som satte meg ut av spill, men solid opptrening har gjort meg litt mer giftig enn det jeg for eksempel var i fjor, forteller han.

Kontrasten er enorm. Høsten 2011, etter to gode baillagssesonger, satt han i rullestol på akutten på St. Olavs hospital. Han var aldri på banen i 2012 og 2013. I fjor gjorde han comeback, men det er først i år han blomstrer igjen, kanskje mer lysende enn noen gang.

Misser helgas bankett
Så godt fungerer nå Stians kropp, at han er blitt et vanlig tilskudd når storfamilien Stian/Kristin trenger hjelp til oppsussing.

Oppussing er også grunnen til at han misser neste helgs store baillaghappening. Den årlige banketten, ofte med Stians quiz som det store høydepunktet, går uten toppscoreren.

- Det er særdeles synd at banketten ryker, men hus pusser seg ikke opp selv. I hvert fall ikke hus på Fosen. Quizen er for øvrig ferdiglaget og vil overleveres Erik for gjennomføring, hvis det er stemning for det. Jeg skulle gjerne ha vært med på den selv, men det er viktigere at banketten og laget får glede av den, sier Stian.

//

- Dere har jo ikke trent noen ting

Comeback-Andréas lite imponert over daffe baillagsspillere.

Helt jalla comeback: Andréas var tilbake i Bakklandet-drakta
torsdag kveld. Baillbloggen vet at det kan bli flere kamper på
tobarnsfaren før sesongen er omme i oktober.

Over tre år etter at han spilte sin siste Bakklandet Baillag-kamp, var Andréas tilbake på Eberg torsdag kveld. Som nummer to av de oppmøtte fikk han også starte kampen. Og tok sjefsrollen i forsvaret umiddelbart. Han styrte lenge det oransje spillet, men kunne tross gode involveringer fremover, soleklarte kommandoer i det defensive spillet og sitt vante gode humør ikke hindre 3-2-tap.

Det mener han lett kunne vært unngått med et ikke ubetydelig grep.

- Dere har jo ikke trent noen ting siden sist, mente han.

- Det var helt sirup der ute.

Det er nok et poeng. Nå står Baillaget med fire tap på rad. Det betyr samling i bånn i vårens siste kamp om bare tre dager. Det spørs om de oransje rekker å trene så mye før skjebnekampen.

- Jeg kjente med en gang den traff foten at den kom til å gå i krysset

Det store høydepunktet: Kenneths kryssmål var kampens
store beholdnng. Ellers var det mye rart. Veldig mye rart.
Baillagets andre målscorer Stian til høyre.

Bråkjekk Kenneth etter nok et surt bakklandstap.

Nå begynner det å nærme seg krise i den oransje leiren. Etter to seire i innledningen av sesongen, har det nå blitt fire tap på rad. Det spørs likevel om ikke krisen i BN Bankers er enda større.

La oss ta deg tilbake til noen bisarre minutter i den andre omgangen:

På stillingen 1-3 fikk Bakklandet Baillag corner etter en lynhurtig kontring. Corneren ble tatt like kjapt. Pål fant Håvard foran mål som sendte den videre til Stian. Spissen scoret ganske enkelt sitt sjette mål for sesongen. Til enorme protester fra de røde BN Bankers-spillerne.

De mente Pål aldri burde tatt corneren siden en av deres spillere lå småskadet inne i feltet, eller «halvt død» ifølge de røde. De oransje lystret ikke og var for alvor inne i kampen igjen.

- Det er opp til dommeren å blåse, mente Erik L. og fikk anerkjennende nikk fra dommeren, for øvrig den samme dommeren som ble omtalt her. Helt fair av Pål og co., med andre ord.

Da BN Bankers prøvde å svare med en rask scoring, smalt det igjen. I en duell med innleid keeperreserve Bård ble knottene til Bankers' spiller nummer 4 uheldigvis igjen i Bårds mage. Klart frispark. Uten at den nevnte nummer 4 skjønte noe særlig av det.

- Dommer! Han holder jo beina mine, freste han, men dommeren ville ikke høre.

Fireren ga seg ikke. Da fikk dommeren nok.

- Hei! Er det en lagleder i det røde laget her. Hallo? Kom hit!

Da spiller nummer 4 ruslet slukøret bort til dommeren var farsen komplett.

- Du har jo ikke kontroll på laget ditt. Gult kort!

Helt mot slutten av kampen klikket det for fireren nok en gang. Dommeren lirket begge kortene opp av lomma og holdt de foran øynene på fireren.

- Du kan jo bare gjette hvilket kort jeg gir deg neste gang du ikke klarer å holde kjeft!

- Ja, meeeen...

- Nå hører du etter!

Da holdt han omsider munn.

Etter hendelsen ebbet kampen ut og Bakklandet Baillag kom ikke nærmere. Da kan det være greit å ta med seg litt øyeblikks magi på tampen av dette referatet. Da BN Bankers akkurat hadde økt til 2-0 i 2. omgang, tok midtbaneelegant Kenneth ansvar. Etter litt fomling et stykke innenfor midtstreken fikk han etter hvert kontroll på ballen. Med sin nordtrønderske høyrefot brente han til og ballen føk inn i motsatt kryss. Helt soleklart årets mål for Bakklandet Baillag.

- Jeg kjente med en gang den traff foten at den kom til å gå i krysset, sa han.

Det er i hvert fall et øyeblikk å ta med seg til vårens siste kamp allerede mandag. Mot bunnlaget Skanska.

KAMPEN: Bakklandet Baillag - BN Bankers 2-3 (0-1): 0-1, 0-2, 1-2 Kenneth, 1-3, 2-3 Stian (Håvard).

Det tar på å være reserve...

I de siste kampene har ledelsen sett seg nødt til å hente frem gamle baillagshelter fra glemselen, og kveldens kamp er intet unntak. Andreas, som var med de to første sesongene, er blitt støvbørstet og meldt kampklar. Så får man håpe at han ikke lider samme skjebne som Håkon.

Vond fot (v)

Baillbloggen møtte tilfeldigvis Håkon på Sircus shopping sist lørdag og slo av en prat over en kopp cortado. Etter den sedvanlige småpraten, diktert av sosial kotyme, penset samtalen inn på hvordan det gikk med foten. Håkon måtte som kjent gi seg etter å ha vrikket ankelen etter en sklitakling fra benken.

- Jeg gikk med krykker i 4 dager, kunne superreserven fortelle. Det hadde gått fint å sykle hjem etter kampen, og kun litt smerter samme kveld. Dagen etter våknet han derimot med en ankel tre ganger normal størrelse. Et besøk til legevakten kunne heldigvis avkrefte brudd eller mer alvorlig skade. Samtidig kunne han også fortelle at en slik skade kanskje har andre utfordringer enn tidligere, da han for tiden er hjemme med barn i pappaperm:

- Litt vanskelig å forklare at pappa har vondt i foten til en ettåring.

Vi håper Andreas slipper billigere fra comebacket.

Finn fem feil

Baillaget røk mandag kveld på årets styggeste tap. Hele 11 ganger måtte ballen hentes ut av nettmaskene.

POSITIVE OFFENSIVE TENDENSER og en gjennomarbeidet strategi tilpasset motstanderen til tross, resultatet kan ikke ses som noe annet enn et sviende nederlag.

** Det er jo ikke håndball vi driver med.

Sentrale A-lagsspilleres forsøk på bortforklaringer av tapet er i denne sammenheng ikke annet enn patetisk.

Å LETE ETTER POSITIVITETER i det åpenbart negative er ikke annet enn selvlureri. Baklengsmålene blir derfor ikke det mest problematiske etter stortapet, det er derimot den manglende evnen til å ta innover seg egne svakheter.

 

Vi hører forklaringer om at dersom keeper og to ekstra utespillere hadde innfunnet seg på Eberg Sportsarena ville tapet vært mindre. Det menes altså at dersom spillergruppen økte med 43 % så ville altså resultatet vært annerledes?

 

LA OSS HOLDE oss for god for tåpelige selvfølgeliheter. Vi kunne like gjerne sagt at vi ønsker at det regner kremboller til jul. For slike fiktive scenarioer henger ikke på grep med realiteten.

** Det kommer nemlig ikke til å skje.

Vi hører videre at dersom førstemålvakten var til stede, ville tapet minket med seks eller syv mål. Hvor disse tallene hentes fra vites ikke. Men viktigere er likevel spørsmålet om hva man ønsker å oppnå ved hevde at sifrene ville minket mellom 55 og 64 % dersom førstemålvakten var på jobb?

** Det er tross alt ikke prosentregning vi driver med.

 

A-LAGSSPILLERNE MÅ GNI tåken ut av egne øyne og se skogen for nettopp bare trær. Feil fokus vil selvfølgelig sende feil signaler til den øvrige prestasjonsgruppen. Det burde være barnelærdom.

 

Fokus på positive tendenser etter en slik kamp er faktisk kun fruktbart dersom man spiller på motstanderlaget.

Nytt oppsiktsvekkende comeback

Andréas må frem med handymanegenskapene for å kunne aksle baillagsdrakta i kveld.

Klar for dyst: Her, bak glass og ramme
i en villa i Buvika, har Andréas trøye
nummer 16 kost seg godt siden
duellspilleren la opp i 2011.
Nå er den straks på vei til Eberg igjen.
NB: Bildet er ikke manipulert. 

Trøye nummer 16 har nemlig vært bak glass og ramme siden duellspilleren la opp som Baillag-spiller høsten 2011.

I fraværet til Morten, Audun, Knut, Knut Magne, Martin og Øystein gjør Andréas et svært oppsiktsvekkende comeback.

- Dette ser jeg frem til. Selv om jeg først og fremst stiller som reserve, er dette også en forsterkning for laget, sier han selvsikkert.

Kveldens kamp mot BN Bankers starter klokka 20.30.

De oransje bør være svært revansjesugne, etter tre bitre tap på rappen. Det siste tapet kom etter det som visstnok var årsbeste, selv om flere av de som ikke var til stede i 11-3-fadesen betviler akkurat det sterkt.

Arkitekten og keeperreserven tok ansvar: Kunne ikke hindre stortap

Bakklandet Baillag var så tynt bemannet til oppgjøret mot Siemenslaget at Arne måtte ikle seg hanskene for første gang på 25 år.

For første gang på 25 år: Arkitekt Morten til venstre, keeper-
reserve Arne til høyre, begge med utvidet ansvar i det stygge
11-3-tapet mot Siemenslaget. Men de oransje var egentlig
helt på høyde med sine overmenn. Det mener i hvert fall både
Morten, her til venstre, og Arne, her til høyre. 

- Hvis det finnes hansker så kan jeg lett vokte buret! Blir dog ikke snurt om Stian heller vil ta jobben, skrev han i Facebook-chat bare timer før kampen.

Stian ville ikke ta jobben. Dermed måtte Arne vokte buret, visstnok for første gang på 25 år.

Det gikk sånn passe. Selv hevdet han at Audun ville stoppet seks-sju av Siemenslagets 11 mål, selv om ingen av dem kan betegnes som noen tabber. Det mener i hvert fall Morten, som selv fikk utvidet ansvar i mandagens kamp.

Midtbanestrategen børstet støv av arkitektferdighetene sine og sendte ut epost til hele troppen fire timer før kamp.

Alle bortsett fra Kenneth rakk å lese de detaljerte instruksene fordelt på de ulike rollene på banen.

For eksempel skulle Arne ikke bare være keeper når de oransje var under angrep, han skulle også fungere som midtstopper sammen med Pål når laget hadde ballen.

«Unngå å slenge ballen i midtsirkermølja. Vi som er her er så trege at vi neppe får tak i de ballene uansett. Spill sikkert og bygg opp spillet bakfra, gjerne med mange trekk frem til man ser at rom åpner seg og våre menn har funnet det! Unngå å lemp ballen oppover med mindre man er under sterkt press (ikke umulig at de kommer til å stå høyt på oss etter hvert). Aner man derimot fare på ferde, så smell den ut over dødlinja på andre siden av banen, for min del! Fokus på: presise trygge pasninger. Gjerne la dem springe litt mellom, bruk tid. Stress dem. Men altså, aldri hasardiøst. Vi har all verdens tid i denne kampen!», het det videre i instruksene til, ja, keeper Arne.

Planen holdt en stund. Baillaget ledet både 1-0 og 2-1 etter mål av Håvard og et selvmål, men da Simenslagets svært irriterende spiller nummer 3 filmet seg til et straffespark og de begynte å kaste innpå sine to innbyttere, ble det for tøft.

Likevel, og tross braksifrene 3-11, omtales kampen av mange som årsbeste av Bakklandet Baillag.

- Resultatet er ikke banespill og sjansestatistikk verdig. De scora jo faktisk på ca. alle sjansene sine i første omgang. Trist han som filmet seg til straffespark da, sier Morten, som oppsummerer kampen på denne måten:

- Av en eller annen merkelig grunn klart årsbeste. Hvis det er lov å si etter dundrende nederlag. Spillemessig har vi aldri hatt sånn flyt offensivt. Og viktigst: de tar over når de begynner å bytte spillere, mens vi går tom. Vil påstå som du, med keeper Audun og et par innbyttere i dag, så hadde resultatet vært markant annerledes.

BAKKLANDET BAILLAG - SIEMENSLAGET 3-11 (2-7): 1-0 Håvard (Kenneth), 1-1, 2-1 selvmål (Morten), 2-2, 2-3, 2-4, 2-5, 2-6, 2-7, 2-8, 2-9, 2-10, 3-10 Stian (Vegard), 3-11.

Byr på bankett

Gyldne tider: Ledelsen, her ved kaptein Vegard, har testet bankettarrangører i hele Europa, med festmenyer og bedre vin, men landet på spleisepizza på Bakklandet.

Etter en omfattende smøretur i Europas ledende jetset-byer, betalt av potensielle bankettarrangører, har ledelsen nå landet på Bakklandet (eller er det egentlig Møllenberg?) som lokasjon for banketten. Ikke årets bankett, som man skulle tro, men banketten som aldri ble holdt i 2014 - en forsinkelse ledelsen med rette er kritisert for.

- Det blir selvsagt ny bankett når inneværende sesong er over. Ledelsen lover, uttaler ledelsen.

Det er Knut som storsinnet åpner sitt hjem for 2014-banketten. Men like glamorøst som ledelsens smøretur i Europa, blir det ikke.
- Vi spleiser på pizza og priser, heter det i invitasjonen baillbloggen har fått tilgang til.

- Det er på Bakklandet vi hører hjemme. Endelig kommer baillagsfesten hjem! Jeg vil tro spesielt Håvard vil sette pris på serveringen. Kortreist pizza og kald øl, uttaler Vegard som ber alle møte opp 20. juni kl. 19.