Knut skal aldri ta av medaljen

Fikk årets bronsemedalje på etterskudd etter tirsdagens hardøkt.

Den hardtarbeidende midtbaneeleganten kunne ikke være med på Bakklandet Baillags bankett lørdag.

Da gikk han også glipp av den rørende medaljeutdelingen. Etter tirsdagens cageballtrening ble også Knuts sesong kronet med en velfortjent bronsemedalje.

- Jeg skal aldri ta den av, er Knuts kommentar etter den spontane utdelingen i cageballhallen på Sluppen.

– Ganske ufint, egentlig

Ett av mange høydepunkter på Baillagets bankett, var den tradisjonsrike quizzen med Stian.
Og aldri før har temperaturen vært så høy under den årlige spørrekonkurransen.
Til slutt ble det Jens og Vegard som stakk av med seieren.
- Ganske suverent vel, kommenterer Vegard.

Til tross for en solid seier, startet det trått for duoen som feilet i et plankespørsmål om hopp.
Vegard hevdet hardnakket at Jens Weissflog ga publikum fingeren under et treningshopp i Kollen, mens de andre lagene, korrekt nok, svarte at hendelsen skjedde i konkurranse i 90-metersbakken.
- Jeg er hundre prosent sikker på at jeg har rett, ropte Vegard og knuste et vinglass i sinne, da han ikke fikk poeng for svaret. Han har ikke beklaget hendelsen i ettertid, og klager heller på sine motspillere, som han mener opptrådte dårlig før det siste spørsmål i quizzen.
- Mye syting om storoppgave tilslutt for å ha sjanse til å slå oss? «Minst seks poeng på siste oppgaven!». Ganske ufint, egentlig, sier Vegard.

Ubeskjedent nok kommenterer han årsaken til den store seieren til seg selv og Jens på denne måten:
- Godt kunnskapsnivå over tid.

Men den gjeve pris-kubben quizzmaster Stian overrakte etter seieren, tok ikke Vegard seg bryet med å bevare.
- Gjenglemt! Sier vel også mye om min måte å ta vare på priser på.

- Den knakk av seg selv

Den store skandalen og snakkisen etter Baillagets årlige bankett, var bajass-prisen som knakk i to.
Prismottaker Vegard uttrykte sorg etter hendelsen klokka 04.52 på Baillbloggen, og snakker nå ut om hendelsen i et eksklusivt sms-intervju dagen etter dramaet.
Det var i en hasardiøs taxitur fra Sjøveien til Sentralbadet at prisen knakk.
- Den knakk lett, sier manageren.
Når vi ber ham utdype årsakene til knekken, svarer han:
-Den knakk av seg selv i lomma!
- Lå den i jakkelomma?
- Stemmer. Bajass-aktig nok, vedgår Vegard.
Han utelukker ikke at han, som urutinert prismottaker, kan ha oppbevart prisen feil.
- Dette er min første pris. Så det er kanskje noe der ja?
I tillegg til å sørge over den knekte prisen, har manageren (og snart spiller igjen!) brukt dagen etter banketten til å redigere Baillbloggen.
- Se! Jeg har redigert ned de digre bildene nå!

Bajassprisen er ødelagt

Knakk i to under taxituren hjem.

Prisen, som forestiller en håndballspiller på en slags steinblokk, tålte ikke den hasardiøse drosjeturen fra Sjøveien til Sentralbadet.

Nå er Vegard bare lei seg. I den samme taxien satt også Knut og Kenneth.

Jentene elsker baillaget

- Dere bør invitere litt flere jenter neste år, sier Stina.

De kvinnelige represantene på årets bankett kan ikke få skamrost arrangementet nok.

- Det har vært helt fantastisk, sier Stina.

- Alle har vært flinke til å rydde og sette på plass i vaskemaskina, mener Karen.

Her er neste års spisser

- Neste år kjører vi 3-0-3, sier Martin bråkjekt.
- Så kjører vi Pål, Arne og Jalla baki der, så kan resten slappe av på sida, sier Kenneth.

- Det er ikke quiz som er viktig

Årets spiller Martin depper ikke over klar sisteplass i Stians quiz.

Må dra tomhendt hjem

- Jeg føler en tomhet, sier Audun som for første gang ble uten pris på Baillbanketten.
- Han har ikke gjort seg bort heller da, iler Jens støttende til.

Tilsynelatende forsoning

Under Bakklandet Baillags store bankett var det uunngåelig at de to kamphanene Erik og Stian måtte møtes ansikt til ansikt.
(for nye lesere: sjekk saken "langer ut mot ledelsen" på bloggen)
Under utdeling av bronsjemedaljene: Erik i kraft av å være daglig leder, delte ut, Stian, som alle andre, ble etterhvert ropt opp for å motta: Lufta var høyspent!
Begge bevarte fatningen under utdelingen.
Men ingen sa et ord.
To steinansikt.
Bailbloggen følger dramaet videre!

Årets spiller!!

Martin! Årets toppskårer ble jaggu også årets spiller, fullt fortjent med overlegne åtte stemmer!
- Æ e rørt, sier årets spiller.
-Tale, spør folket.
- Æ får itj fram et ord, sier Martin.
- E det nånn som bynne å bli full, roper Stian.
Ingen grunn til å unnlate å nevne at også Jens og Audun fikk hver sine to velfortjente stemmer til stor applaus!

Blogger fikk pris!!

Blogger Eirik fikk fortjent heder og ære for sine spalter På sidelinja og På målstreken under Baillagets årlige bankett. Med sin skarpe penn og haukeblikk fra Oslo har han avkledd og utfordret Baillaget i krevende situasjoner og vært en sentral del av årets suksesstropp. Eirik deler prisen med Jens og Pål, som også fikk to stemmer.

Årets bajass!!

- Angrer litt på at jeg stemte på meg selv!
Sa Vegard etter å ha fått bajass-prisen totalt overlegent med seks stemmer.

-Husker at Vegard nevnte seg selv flest ganger i kampreferatet etter en kamp Martin skåra seks mål i. Det er bajass! skrålte Kenneth i jubelseremonien.

- Litt rørt, sier Vegard etter å ha summet seg.

Årets bajass? Stor spenning!

- Ikke mange forskjellig forslag. Fire forskjellige nominasjoner, sier Erik.
- Både med og uten begrunnelser. Savner begrunnelser.
- Noen overraskende forslag?
- Ja. Kan nevne blogger Eirik som aldri har vært med på laget.
Her blander Håvard seg inn:
- Neste år kan begrunnelsene leses opp, så stemmer vi.
Erik svarer:
-Ja, neste år gjør vi kanskje om mye på prisene.
Erik fortsetter, etter å ha klappet seg på magen etter en større treretters middag:
-Jeg er helt ferdig!

Sitronterte på vei - Bankett!

-Lurer på om det ble for mye sukker?

Årets toppskårer!!

- Æ kunna itj gjort det her uten medspilleran mine. Takk Jens!

Årets tilrettelegger!!

-Æ vart det i fjor å!

Live fra festen II

Sufjan? Vi har køvra kelly family for eksempel!

Live fra festen

"forhåpentligvis har vi ikke manager neste år..."  -  Håvard

Kunsten å kommunikere

Hvor ble det av flytsonen?

Bakklandet Baillag havnet igjen i toppen fordi de har våget å forbli trofaste mot sine ideer og verdier over tid, og fordi de har vært forbasket flinke til å velge ut hvilke spillere de skal hente, og maktet å foredle dem.

Ja, Baillaget havnet igjen i toppen fordi de allerede dagen etter at de feiret fjorårets bronsemedalje evnet å se framover. Det høres mulig enkelt ut, men er ikke desto mindre imponerende av en klubb og et miljø som har oppnådd noe de har strevet lenge og hardt for å fremdrive.

Det er derfor vi med overraskelse og ikke skjult tristhet konstaterer uroen som preger dagene kort tid etter sessongavslutningen 2012. Det skytes fremdeles fra hofta, men skruballer og varme klemmer er nå erstattet av surmaget oppgulp.

Vi gnir oss hardt i øynene og spør oss selv; hva er det som foregår!? Er vi i ferd med å miste grepet?

Noen må vitterlig skylle ansiktet i kaldt vann og vaske munnen grundig med såpe. Men fremfor alt; finne fram noen gamle notater fra grunnfag psykololgi.

Vi tillater oss å rette en pedagogisk pekefinger mot de stridende parter, med følgende tips: k-o-m-m-u-n-i-k-a-s-j-o-n.

Klassisk teori viser at kommunikasjonsprosesser oftere er en toveisprosess enn en enveisprosess, fordi det foregår gjensidige tilbakemeldinger og gjensidige tolkninger i et sosialt samspill. Ved mottakerens oppfattelse eller forståelse av budskapet vil det i praksis ligge en fare for feiloppfatning av senderens mening. Toveisprosessen gjør det mulig for den opprinnelige senderen til å korrigere feiloppfatning. Budskapet sendes frem og tilbake til en får en felles forståelse om hva det dreier seg om.

Formidlingen av budskap vil imidlitertid kunne forstyrres av ulike forhold. På fagspråket kalles dette støy.

Her ligger nøkkelen til Baillagets fastlåste dør.

At det durer en konstant støvsuger i Baillagets organisasjonkultur og samarbeidsrutiner er intet mindre enn åpenbart. Og vi har ikke gjort annet enn å finne fram hørsesvern.

Så hos hvem ligger så ansvaret? Og er tiden nå inne for skyllebøtter?

Nei, her må alle gå i seg selv og ta inn over seg sitt felles ansvar, for igjen å etablere kanaler for god formidling, og fjerne hindringer for vår daglige samhandling. Vi forventer at involverte parter rydder opp, slik at vi finner tilbake til flytsonen.

Ingen er tjent med skittkasting via tredje-parter.

Men bare ved å vise respekt for seg selv og den andre, skille fakta fra antakelser, være bevisst på egne verdier og tydelig på egne grenser, kan vi framprodusere ønskede vinn-vinn-løsninger.

Vi trenger inspirasjon til konstruktiv, løsningsorientert tenkning og konkret, fruktbar handling.

Men mest av alt må vi lære å prate igjen. Vi må lære å snakke sammen. Og vi må gjøre det sammen.

Vi må lære å snakke sammen, sammen.

Langer ut mot ledelsen

Tidligere toppskårer Stian tar et sviende oppgjør med bedriftskulturen i Bakklandet Baillag, mens daglig leder Erik nekter å ta kritikk.
Det er åpen krig i den tidligere så harmoniske klubben.

- Kor e HMS-en!? spør Stian som har tilbragt 2012-sesongen på sidelinja med skade.

Etter en vellykket sesong med tredjeplass på tabellen er det tid for oppvask i klubben som sett fra utsiden kan virke som en suksess både sportslig og sosialt. Vi møter toppskårer Stian i sene nattetimer på den dekadente nattklubben Blæst, og han tegner et helt annet bilde av den sportslige ledelsen i klubben.

Etter en lei ryggskade har den tidligere toppskåreren tilbragt sesongen inn og ut av sykestua, og han opplever et totalt fravær av oppfølging fra ledelsen.

- Jeg blir ikke informert om noe. Dialogen med ledelsen vil jeg beskrive som trøblete og konfliktfull. Vi snakker med hverandre, men ikke med hverandre.

Stian har også merket seg at ledelsen har satt en stopper for nye spillere til troppen, selv gamle storspillere med bakgrunn fra Tiller.

- Eggen ville sagt velkommen til nye spillere. Nå virker det som at Brakka er stengt. Folkeligheten er borte. Jeg er sjokkert.

Mest av alt er Stian skuffet over oppfølgingen fra hele klubben.
- Jeg møter tidligere lagkamerater på byen, men får ingen support. Og her snakker vi om en toppskårer! Fremstill meg gjerne som arrogant.

Manager Vegard ilte til Blæst da han fikk høre om bruduljene, i håp om å slukke brannen før den nådde offentligheten.
- Jeg har kanskje forsømt oppgavene mine, sier manageren som likevel ikke legger seg flat.

- Min manager-rolle innbefatter å ta hånd om spillet på banen. Personalansvaret skal daglig leder Erik ta hånd om. Det er en tydelig fordeling.


Daglig leder Erik mener ledelsen har gjort det de kunne for å følge opp Stian, og vil ikke ta kritikk.
- Stian kan ta sæ en bolle! åpner han friskt når han får høre om utspillet.

- Jeg har sendt flere sms-er til Stian for å høre hvordan det går med kroppen, og snakket med ham om det hver gang vi har møttes på byen. Lagledelsen har jo egentlig prøvd å pushe Stian for å få svar på om han tenker på comeback eller ikke. Han får også innkalling til alle treninger og kamper, forsvarer Erik seg.

Den daglige lederen mener Stian selv kunne møtt opp på kamper for å pleie forholdet til laget, og har en teori om hvorfor utblåsningen kommer nå som Øystein har passert Stian på lista over tidenes toppskårer på Bakklandet Baillag.

- Jeg tror litt av frustrasjonen bunner i at han ikke lengre er all-time toppskårer. Men det burde jo egentig bare være en inspirasjon for å komme seg tilbake i spill.

Stemningen er i høyspenn foran Baillagets årlige bankett der både Erik og Stian har meldt interesse for å delta.
- Det kan bli slossing, advarer Erik.