Sesongen er over. Hva nå?Stillhet, tomhet. Vi tøyer ut. Vi puster ut.
Sesongslutt markerer enden på noe, men samtidig starten på noe nytt. Av større relevans også et frampek mot en tid som unektelig må komme. Som toppidrettsutøver lever man ikke evig, og hver sesong sirkler inn mot den evige sesongslutt. En hard realitet.
Når sluttes sirkelen? Fotballen kan få en lei stuss, og det er vrient å si hvor den havner. Det kan være mot høyre. Eller venstre. Slik er det også i hverdagen, man vet ikke alltid hvordan livet arter seg. Plutselig står man der med lua i hånda og klør seg i kålen.
Da er det greit med en plan B.
For som det i hurtig kontringsspill er sentralt å kunne tenke to trekk framover, er det også avgjørende å kunne bruke hodet utenfor banen. Livsopphold behøves livet ut, forstås.
La oss være ærlige og kalle spaden en spade. Sannsynligheten for en fortsatt karriere i baillorganisasjonen etter at skoene for godt legges på hylla, er ikke stor. All heder til idealisme og dugnadsånd til side.
Det er derfor vi med glede observerer at samtlige bailllag'ere er opptatt med andre prosjekter, arbeid og/eller studier, ved siden av livet som baillstjerner.
En digresjon: etiopiernes ubestridte langdistansemester, Haile Gebreselassie, springer med en skjev hånd. Hvorfor? Fordi han som barn sprang mange kilometer til skolen med skolebøkene under armen. Samtidig som daglig løping i fjellene ga god kondisjon, beviser den skamferte hånden også evner til å lese og skrive.
Og nesten får som kjent ingen på hesten.
Eller?
Å kunne drible og skyte med begge ben er vel og bra, men man må også kunne gangetabellen for å nå dit man vil i livet. Men så er igjen slik at oppfattelse er noe annet enn gjennomførelse. Synden er jo stor, men tørsten er større, sier du?
Ja?
Selv om gresset nok er grønnere på den andre siden, er det ikke fritt for at det også kan brunes i kantene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar