Kunsten å kommunikere

Hvor ble det av flytsonen?

Bakklandet Baillag havnet igjen i toppen fordi de har våget å forbli trofaste mot sine ideer og verdier over tid, og fordi de har vært forbasket flinke til å velge ut hvilke spillere de skal hente, og maktet å foredle dem.

Ja, Baillaget havnet igjen i toppen fordi de allerede dagen etter at de feiret fjorårets bronsemedalje evnet å se framover. Det høres mulig enkelt ut, men er ikke desto mindre imponerende av en klubb og et miljø som har oppnådd noe de har strevet lenge og hardt for å fremdrive.

Det er derfor vi med overraskelse og ikke skjult tristhet konstaterer uroen som preger dagene kort tid etter sessongavslutningen 2012. Det skytes fremdeles fra hofta, men skruballer og varme klemmer er nå erstattet av surmaget oppgulp.

Vi gnir oss hardt i øynene og spør oss selv; hva er det som foregår!? Er vi i ferd med å miste grepet?

Noen må vitterlig skylle ansiktet i kaldt vann og vaske munnen grundig med såpe. Men fremfor alt; finne fram noen gamle notater fra grunnfag psykololgi.

Vi tillater oss å rette en pedagogisk pekefinger mot de stridende parter, med følgende tips: k-o-m-m-u-n-i-k-a-s-j-o-n.

Klassisk teori viser at kommunikasjonsprosesser oftere er en toveisprosess enn en enveisprosess, fordi det foregår gjensidige tilbakemeldinger og gjensidige tolkninger i et sosialt samspill. Ved mottakerens oppfattelse eller forståelse av budskapet vil det i praksis ligge en fare for feiloppfatning av senderens mening. Toveisprosessen gjør det mulig for den opprinnelige senderen til å korrigere feiloppfatning. Budskapet sendes frem og tilbake til en får en felles forståelse om hva det dreier seg om.

Formidlingen av budskap vil imidlitertid kunne forstyrres av ulike forhold. På fagspråket kalles dette støy.

Her ligger nøkkelen til Baillagets fastlåste dør.

At det durer en konstant støvsuger i Baillagets organisasjonkultur og samarbeidsrutiner er intet mindre enn åpenbart. Og vi har ikke gjort annet enn å finne fram hørsesvern.

Så hos hvem ligger så ansvaret? Og er tiden nå inne for skyllebøtter?

Nei, her må alle gå i seg selv og ta inn over seg sitt felles ansvar, for igjen å etablere kanaler for god formidling, og fjerne hindringer for vår daglige samhandling. Vi forventer at involverte parter rydder opp, slik at vi finner tilbake til flytsonen.

Ingen er tjent med skittkasting via tredje-parter.

Men bare ved å vise respekt for seg selv og den andre, skille fakta fra antakelser, være bevisst på egne verdier og tydelig på egne grenser, kan vi framprodusere ønskede vinn-vinn-løsninger.

Vi trenger inspirasjon til konstruktiv, løsningsorientert tenkning og konkret, fruktbar handling.

Men mest av alt må vi lære å prate igjen. Vi må lære å snakke sammen. Og vi må gjøre det sammen.

Vi må lære å snakke sammen, sammen.