66 seire - 15 uavgjorte - 68 tap. Målforskjell: 610 - 635

søndag 14. juni 2015

Fra krøpling i rullestol til macho handyman etter solid opptrening

Nedturer og oppturer: Til venstre er Stian avbildet bare en liten
time etter at ryggen slo seg vrang i oktober 2011. Til høyre er
han mer oppreist enn noen gang, klar for nye oppussingsprosjekter.
Her forteller stjernespiss Stian om de siste årenes fatale nedturer - og noen gedigne oppturer - i et eksklusivt storintervju med Baillbloggen.

SOLSIDEN: Det var etter den intense bataljen mot BN Bankers like før helga, hvor Stian nok en gang scoret mål, at en høytstående person sentral i toppledelsen i Bakklandet Baillag åpnet munnen og sa de fatale ordene.

Igjen hadde de oransje gått på et forsmedelig tap og opptellingen til neste kamp var i gang. I kampen som akkurat var ferdig måtte de ha hjelp av veteranen Andréas og keeperreserven Bård for å stille lag. I oppramsingen ble det nevnt at Martin trolig var tilbake i neste kamp. Martin, en av baillagets store spillere de siste to årene, men som har vært opptatt med annen jobb i det som etter hvert hvert er blitt en skrekkvår for Bakklandet Baillag.

- Martin ja! Det er akkurat den spilleren vi mangler på topp, jublet den sentrale lederen, som her ikke ønsker å stå frem med navn.

Lederen måtte ro febrilsk
Idet ordene datt ut av ham, må han ha følt blikket til storscorer Stian bore seg inn i pannebrasken hans. Først sa ikke Stian noe, han bare stirret.

- Javel ja, sa han etter en lengre tenkepause. Javel.

Lederen unnskyldte seg umiddelbart og rodde febrilsk mot land med en forklaring som antydet noe om at det ikke var sånn han mente det. Han prøvde å si at dette i hvert fall ikke handlet om Stian, mannen som igjen hadde scoret mål og sto med seks mål på like mange kamper, og, uten at denne lederen var klar over det da, akkurat hadde rundt 50 mål for Bakklandet Baillag. Femti.

- Jeg stiller meg uforstående, og lett skuldertrekkende, til ledelsens utspill om Martins retur, sier Stian nå, tre dager senere.

Har ikke feiret milepælen
Noen feiring av de 50 målene har det ikke blitt siden 3-2-tapet.

- Jeg har faktisk ikke tenkt å gjøre noe poeng ut av 50 gålls. Det er årets sum og tidenes total som er fokuset mitt i år, sier Stian.

På toppen av listen over tidenes toppscorere i Bakklandet Baillag troner Øystein, med 55 scoringer, fem flere enn Stian.

- Det var vel Trond Jøran Pedersen som snakket om arbeidsoppgaver og toppidrett først. Vel, min arbeidsoppgave er å være toppscorer. Snittet er ett mål per kamp, og på tross av at Legenden er på vei tilbake etter rumpeskaden, tror jeg at jeg skal ta den hjem i år. Jeg ønsker selvsagt Øystein hjertelig velkommen tilbake. Det blir bra med en til som kan rullere på å spille venstre ving, er Stians kommentar til toppscorerduellen.

Lagkameratene forstår ingenting

At Stian nå i det hele tatt er en het kandidat til den tittelen, kan virke som et lite under for mange. Baillbloggen har snakket med flere i stallen som kaller tilbakekomsten spektakulær. De forstår rett og slett ikke at Stian er blitt en storscorende baillagsspiss igjen.

- Det har vært en brå oppoverbakke etter ryggskaden som satte meg ut av spill, men solid opptrening har gjort meg litt mer giftig enn det jeg for eksempel var i fjor, forteller han.

Kontrasten er enorm. Høsten 2011, etter to gode baillagssesonger, satt han i rullestol på akutten på St. Olavs hospital. Han var aldri på banen i 2012 og 2013. I fjor gjorde han comeback, men det er først i år han blomstrer igjen, kanskje mer lysende enn noen gang.

Misser helgas bankett
Så godt fungerer nå Stians kropp, at han er blitt et vanlig tilskudd når storfamilien Stian/Kristin trenger hjelp til oppsussing.

Oppussing er også grunnen til at han misser neste helgs store baillaghappening. Den årlige banketten, ofte med Stians quiz som det store høydepunktet, går uten toppscoreren.

- Det er særdeles synd at banketten ryker, men hus pusser seg ikke opp selv. I hvert fall ikke hus på Fosen. Quizen er for øvrig ferdiglaget og vil overleveres Erik for gjennomføring, hvis det er stemning for det. Jeg skulle gjerne ha vært med på den selv, men det er viktigere at banketten og laget får glede av den, sier Stian.

//

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar