Etter tre strake seire åpner Vegard
for sitt første store intervju som manager - om lite søvn før
sesongstart, unnasluntring og det å skape autoritet.
Opprykk til tøffere liga, flere av
fjorårets store spillere ute på grunn av skader og flytting, samt
et tynt treningsgrunnlag: få ville spådd den suksessbølgen
Bakklandet Baillag nå surfer av gårde på, etter tre solide seire,
godt spill og tidenes lagmoral - alt kronet med en klar serieledelse.
Hjernen bak suksessen har selv snudd personlig nederlag til ellevill
medgang: etter å ha ødelagt kneet under vintertrening - iført
fersk Charlie Adam-drakt - har Vegard inntatt managerrollen med
autoritet og snudd kamper med sine taktiske disposisjoner og klare
instrukser.
Baillbloggen gjør i dette
dybdeintervjuet et forsøk på å trenge inn i vinnerskallen for å
kaste lys på årsakene til den store triumfen så langt i serien.
Baillbloggen: –Før seriestart uttrykte flere av
spillerne «off the record» overfor Baillbloggen, stor
skepsis til årets oppkjøring, der manageren glimret med sitt fravær
under den eneste treningen som ble gjennomført. Likevel står
Bakklandet Baillag med ni poeng etter tre kamper, i den tøffeste
ligaen laget noen gang har vært i. Hvordan forklarer du suksessen?
Manager Vegard: –Dette handler om psykologi. Og
pedagogikk. Årets Bakklandet Baillag-spillere vet at de i år har en
sjef på sidelinja. Samtidig, litt uten at de har skjønt det selv,
er jeg en forkjemper for frihet under ansvar. Ved at jeg ikke møtte
på den første, og eneste treningen, vet de at de må ta ansvar for
egen form. Men de kan aldri ta lett på dette ansvaret, for jeg får
med meg unnasluntring på et vis uansett.
Baillbloggen: –Hva har vært den største
utfordringen med å styre Baillaget så langt?
Manager Vegard: –At mine formaningen skal få gehør
i gruppa. Jeg merket i den første kampen at spillerne var uvant med
en enerådende sjef. "Nei, jeg spiller på midtbanen i dag,
jeg", var gjerne melodien. Nå hører alle etter, også de som
tidligere har slitt mest med autoriteter, og det er deilig å
oppleve.
Baillbloggen: –Tidligere har Baillaget hatt en lei
tendens til å kollapse totalt i andre omgang. Dette året har
trenden snudd, og i siste kamp ble det kun ett baklengsmål i andre
omgang. Hvordan har du klart å rette opp i dette?
Manager Vegard: –Mas, mas, mas - over hele linja. Vi
har tidligere slitt med stor avstand mellom leddene, spesielt i 2.
omgang når kreftene tappes. Ved å mase spillerne hjem har denne
avstanden minket. Og klarer du ikke de tunge løpene hjem i forsvar
er det rett ut på sidelinja. Der er det nok av spillere som napper
meg i boblejakka og vil inn på banen. Vi har råd til å bytte ofte.
Baillbloggen: –Samtidig som gamle spillere har blomstret på ny, har de to nyervervede spillerne hittil markert seg særdeles positivt, Martin som enerådende
toppskårer, og Erik som både en klippe i forsvar og en dyktig
tilrettelegger. Fortell litt om hvordan du oppdaget disse to juvelene
på markedet, og presterte å få dem gratis over til Baillaget?
Manager Vegard: –Jeg har spilt fotball med dem i
flere år, både organisert i Tiller, og kompistrening i
cageballhallen på Sluppen. Med både meg selv og Stian ute med
langtidsskader måtte vi ha nye, friske ben inn. Jeg og daglig leder
Erik har også tidligere siklet på disse to juvelene. Vi visste hva
de sto for. Og kjente de også godt på det personlige plan. Det var
viktig. At Martin nå står med 13 mål overrasker meg. Jeg kjenner
ham som en utrettelig innsatsmaskin, men at han også har denne
målteften er gledelig. Erik har mer å gå på, og kommer enda
sterkere utover sesongen. Han er bautaen av de to, og hater å tape.
Det er en egenskap vi vil ha stor nytte av utover.
Baillbloggen: –Managerjobben er en uriaspost av
rang, sist eksemplifisert ved Ståle Solbakkens exit fra FC Köln.
Hva gjør det med din psyke å hele tiden må prestere på topp, i
frykt for å miste jobben?
Manager Vegard: –Jeg sover bedre om natten nå,
sammenlignet med før seriestart. Jeg sa på Brukbar i vinter at det
var viktig med seire i de to første kampene. Nå har vi tre. I jevne
kamper, der min prestasjon på sidelinja har hatt betydning. Det er
et stykke til coaching i verdensklasse ennå, men jeg merker meg ting
det kan være nyttig å ta frem senere, når det blir enda mer
nødvendig. Akkurat nå føler jeg jobben er trygg. Men du vet aldri
i denne bransjen. Jeg må bare prestere best mulig i hver eneste
kamp, og det føler jeg spillergruppa er topp motivert til å hjelpe
meg med.
Baillbloggen: –Det snakkes allerede om opprykk og
seriemesterskap i enkelte av Baillagets kretser. Kan den tidlige
suksessen bli en utfordring for Baillagets egen psyke?
Manager Vegard: –Det er ikke lov å senke seg nå!
Det har vi ikke råd til. Som sagt, målet er opprykk, og vi møter
bedre motstandere utover våren og ikke minst etter sommeren. Jeg
vurderte som kjent tidligere i vår og hente inn mental hjelp. Det er
lagt på is nå. Vi falt ikke sammen på mandag. Vi klarte bare ikke
å omsette de avgjørende sjansene, og det kan ramme alle lag. Jeg
føler vi har vokst for hver kamp, og planen er at det skal
fortsette. Så nei, jeg er ikke redd for det.
Baillbloggen: –Og ellers?
Manager Vegard: –Vi møter Dynamo, vår store
erkerival, i neste kamp. Til spillerne som leser bloggen om seg selv
(jeg hører fra andre toppklubber at de ønsker å skjerme seg mest
mulig): se over, og ta alt med dere i neste ukes toppkamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar