Nye baller

For lenge har denne fadesen pågått.

Meningene er mange etter ledelsens impulskjøp av nye treningsballer. Kritikken hagler, samtidig som spillergruppen synes ute av stand til å rette en samlet pekefinger mot de ansvarlige. Ledelsen på sin side har trukket seg tilbake og ønsker ikke å ytterligere kommentere hendelsene.

Situasjonen synes låst, samtidig som ingen av partene tør å ta bladet fra munnen og angripe sakens kjerne.

I denne sammenhengen er derfor ett par dyre baller ikke annet enn ventilen som slipper luften ut av den underliggende frustrasjonsballongen.

Vi har sett det før. Ledelsen evner ikke å innse at impuls gir høy puls dersom en ikke har tilstrekkelig oppvarming. Samhandling må da visselig skje i parallelle handlingsmønstre. Og evnen til å stå rakrygget gjennom turbulens viser vitterlig hva ryggen er laget av.

Stridens kjerne er selvsagt baillagorganisasjonens utydelige struktur. Rollefordelingen er pent sagt forvirrende. Hvordan skal en kaptein kunne representere spillergruppen i sensitive spørsmål som økonomi og felles eiendom, samtidig som han ikler seg en assisterende laglederhatt? Tidligere managerverv gjør det hele om mulig enda mer tillitsuvekkende. Det følger mer ansvar med kapteinsbindet enn å slikke ledelsen etter hårene.

Noen må ta tak. Og vri.

Vi forventer at ledelsen tar inn over seg at en ikke kommer fremover på banen med dårlige tversoverpasninger. Samtidig må det kunne forventes at spillergruppen står samlet rundt sin representant og holder seg for god for harselas og sjikanering av sine egne.

For en god ball er ikke mye verdt om en ikke har gode sko. Men det hjelper heller ikke det grann med  gode sko om man har tynnslitte lisser.