BBL-topper: Materielforvalter og midtbane- spiller Kenneth Fossland og daglig leder og forsvarsbauta Erik Lystad under Bakklandet Baillags årmøte torsdag formiddag. |
Den nyvalgte styrelederen Erik Lystad oppfordret forsamlingen til å ha respekt for hverandre. Ja, det skal være takhøyde i Bakklandet Baillag, men han poengterte at det var viktig å spille hverandre gode. Om det er blitt gjort i varierende grad tidligere, så var det i hvert fall ikke noe trøbbel denne kvelden.
Sjelden har et årsmøte i Bakklandet Baillag gått så fredelig for seg. Kan
det sees på som et sykdomstegn? Mens jeg satt og fulgte
gjennomgangen av 2022, var håndballklubben Kolstad i Arendal og sikret sitt første seriemesterskap.
Kolstad har markert seg, ikke bare i Trøndelag, med voldsom satsing og fulle
hus når de har flyttet kampene sine til Trondheim Spektrum. Nå er klubben
blitt best i landet og er på full fart ut i Europa. Håndball-lokomotivet fra
Trondheim engasjerer.
Kolstad er i ferd med å bli en reell konkurrent til Bakklandet Baillag, både om
sponsorpenger, engasjement og kanskje det aller viktigste: Folks tid.
Samtidig, det skal være plass til både et sterkt Bakklandet Bailag og et sterkt
Kolstad i Trondheim.
Derfor tror jeg Bakklandet Baillags aller største konkurrent på disse områdene
akkurat nå er Bakklandet Baillag selv, et BBL som er inne i andre tiår etter
Vegard Anda-epoken.
Det første kan oppsummeres med en rekke skifter og støy, blandede
resultater og en drift som endte med storrengjøring på flere felt.
Det andre tiåret kjennetegnes av at Morten Samdal kom inn og ble en av klubbens
aller mest profilerte personer, en langvarig sportslig opptur og et fall på
tampen som minner om tiåret før.
Begge disse tiårene ble mer eller mindre preget av Audun Hoem Musinoi Hagen. I
ulike roller gikk han fra å være konstruktiv, via mindre konstruktiv, til
eksepsjonell, som da han i Vegard Ystad Smevolls første tid som kaptein bidro
til at alt i en periode klaffet på Eberg.
Vegard Andas tilstedeværelse, selv
om graden varierte, garanterte interesse og engasjement rundt Bakklandet
Baillag.
Nå er klubben inne i sitt andre tiår uten klubbhøvdingen.
Jeg fikk følelsen av at fraværet var merkbart på onsdagens årsmøte.
Sportslig er det grunn til å ha dempede forventninger. Uten
gullkalven Morten Samdal og artisten Ståle Lind Storvik står Rosenborg i fare
for å bli fargeløse.
Angrepsbølgene, det gjenkjennbare spillet fremover på banen, var vanskelig å
identifisere i fjor og ikke enklere i år. Om vinterens treninger i cagehallen
på Tiller er representativt, står Bakklandet Baillag i 2023 i fare for å
bli som årsmøtet.
Et langt gjesp.
– Ingen snakker om gull her, sa Kenneth Fossland tidligere i vinter.
Det kan fortelle hva som er i vente. Det er bare to år siden lagkaptein Pål
Teigen sa det slik:
– Vi skal være best i Norge, så enkelt er det.
Av positive hendelser fra fjoråret ble 15-1-kampen mot Equinor, som
kun stilte med seks spillere, trukket frem to ganger. Og så ble Özgur
Kadir Öz trukket frem, mange ganger.
Det var han som var hovedingrediensen i Bakklandet Baillag i 2022.
At ingen herrespillere ser ut til å være i nærheten av A-landslaget, ble ikke
tema.
Men hva står vi igjen med etter et årsmøte som gikk pent og pyntelig for seg,
der den største uenigheten handlet om hvem som skal sitte som varamedlem i
valgkomitéen?
Først og fremst at Bakklandet Baillag har en jobb å gjøre for å
beholde og helst forsterke engasjementet, i konkurranse med alt annet som folk
kan bruke tiden sin på. Sprudler Erik Lystads menn i serieåpningen, så er
mye løst. Men om den grå trenden fortsetter, hvem gidder da å bry seg utover de
10-11 spillerne som drar på kamp uansett?
Det er i utgangspunktet flott at Bakklandet Baillag-medlemmene lyttet
til Erik Lystad og opptrådte med respekt for hverandre på årsmøtet.
Bare årsaken ikke er resignasjon, at rollen som medaljekandidat fremfor
gullfavoritt er i ferd med å bli normalen.
Og at fraværet av sterk debatt og flere kritiske spørsmål fra medlemmene skyldes
nettopp det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar